Erling Håmsø, en slags designer

Glem digitalisering

2024-01-22T09:12:45Z

Glem digitalisering. Glem teknologi. Glem KI, big data og personalisering.

Dette er verktøy – ikke løsninger. Fokuser på å løse problemet og ikke på verktøyet.

Hva løsningen er, avhenger av problemet som skal løses.

Istedenfor å være så opptatt av verktøyene, still deg selv spørsmål som:

Hvem er brukeren?
Hva trenger brukeren?
Hvilke problem bør vi løse for brukeren?
Hvordan kan vi gjøre livet til brukeren bedre?
Hvis vil løser dette problemet for brukeren, vil det tjene oss penger?
Hvor mange brukere er det som har dette problemet?
Hva gagner forretningen?
Hva gagner kloden?

Tenk på hva som må løses og for hvem – før du tenker på hvilket verktøy du bør bruke for å løse det.

Starter du med at du skal digitalisere blir du fort offer for Law of the instrument: Hvis du tar utgangspunkt i at du har en hammer, så vil det være forlokkende å se på alt som en spiker.

Notatapp

2024-01-22T11:45:33Z

911 notater, 188 ideer til artikler, 152 ideer til produkter og 743 spennende ord. Det er litt innhold.

Fy flate, jeg har vært innom en del notatapper! Hvor jeg skal lagre alt har ikke alltid vært opplagt. Jeg har prøvd:

… og flere! Men jeg har ikke klart å forplikte meg ordentlig til noen av de.

Etter å ha prøvd alt dette, begynte jeg å danne meg et bilde over hva som er viktig for meg. Det er:

Viktige ting

Synkronisering mellom macOS og iOS.
Todo-funksjonalitet.
Mappestruktur som speiler strukturen på disk og er direkte tilgjengelig i appen.
Alt lagres i tekst eller Markdown-filer lokalt, og synkes gjennom en skytjeneste.

Det siste punktet er det viktigste. Å la noen andre ha ansvar for, og kontrollen på, mine notater er ikke noe jeg er komfortabel med.

Noteplan

Så kom Noteplan rekende på ei fjøl. Én utvikler, Eduard Metzger, har siden 2016 jobbet med denne appen og den er faktisk helt super. Det er fint lite unødvendig schwong, og den løser alle de viktige tingene. I tillegg har den et stort fokus på kalender og dato. Det er ikke viktig for meg – men det står heller ikke i veien.

Og, kanskje en dag, skal jeg begynne å skrive dagbok, og da er den funksjonaliteten fin å ha.

Kjøleskap

2024-01-22T14:23:17Z

Dette er et innlegg for å få meg over kneiken. Jeg er 41 år, har skrevet bok, startet selskap og gitt ut flere podkaster.

Men å blogge? Dritskummelt.

Her er kjøleskapet:

https://www.youtube.com/watch?v=hnfWkB60WRE

Morgen, formiddag, ettermiddag og kveld

2024-01-22T17:34:02Z

Det har aldri vært helt klart for meg når morgen, formiddag, ettermiddag, kveld og natt starter og slutter. Så jeg slo det opp. Til alles glede, her er fasiten:

Morgen: 06.00 til 09.00
Formiddag: 09.00 til 12.00
Ettermiddag: 12.00 til 18.00
Kveld: 18.00 til 24.00
Natt: 24.00 til 06.00

Kilde

Meterologisk institutt

Minus Medium

2024-01-22T22:18:09Z

Det var noe forlokkende med Medium en stund, men så tok pengene overhånd.

Først begynte de å sette begrensninger på hvor mange artikler jeg fikk lese, før jeg måtte lage konto eller betale. Det løste jeg med inkognito-modus, men det var et herk.

At jeg blir lurt inn i artikkelen og kun får lest begynnelsen før jeg får den store, stygge påminnelsen om å betale på bunnen, skaper noen ganske negative følelser i meg. Ikke det at jeg er imot at de som bruker tid på å lage godt innhold skal få betalt for det, men dette er ikke måten å få meg til å betale for det.

I tillegg klarer jeg ikke logge inn med uBlock installert 🤷‍♂️

Det har ført til at jeg ikke gidder mer. Nå slenger jeg på en -site:medium.com når jeg søker etter noe.

Så slipper jeg å bli skuffet.

Hvorfor blogger jeg?

2024-01-23T09:44:18Z

Hvorfor har jeg ikke blogget før nå? Fordi jeg er redd for hva du skal synes om meg.

Jeg har, når jeg skriver dette, 188 ideer til tema jeg kan skrive artikler eller blogginnlegg om. Det har jeg samlet over noen år, og jeg får nye ideer hver uke.

Men jeg har ikke skrevet en eneste en av de før jeg laget dette nettstedet.

Hva har holdt meg igjen?

Bedragersyndromet er det korte svaret. Jeg har vært redd for at hvis jeg skriver noe vil jeg bli avslørt. At jeg ikke er så flink som jeg har klart å gi inntrykk av. Tenk hvis jeg blir utsatt for o-store-kritikk?

I tillegg har jeg holdt meg selv igjen, fordi jeg ikke har følt at det jeg har å komme med er revolusjonerende nok. Stort nok. Viktig nok.

Hva gjorde at jeg endelig fikk gang?

Det er en liste, egentlig. Her:

Veldig mye av det jeg har lært, og de perspektivene jeg har, har jeg fått fra andre som har delt på web. De har brukt tid på å skrive hva de tenker, har funnet og har lært seg. Det er på tide å gi tilbake, og jeg er klar for å dele det jeg tenker, finner og har lært meg.
Jeg har fått litt mer selvtillit, og står bedre i den jeg er. Nå er jeg klar for den o-store-kritikken.
Det er en bevegelse, kalt The Small Web, som har inspirert meg en hel haug. Her er også mange av blogginnleggene virkelig lavterskel, og da forsvinner litt frykten for at det jeg skriver ikke er revolusjonerende nok.
Etter å ha skrevet bok (Argh.) er kanskje ikke blogg så farlig? (Det er fortsatt dritskummelt, faktisk.)
Jeg innså at med en blogg havner du ikke plutselig i feeden til noen. Alle må aktivt oppsøke det du skriver, og det er litt behagelig å tenke på.

Nå i starten må jeg finne form, språk, retning og frekvens, så ha tålmodighet med meg. Jeg finner det ikke hvis jeg ikke starter en plass.

(Det siste avsnittet der er en sikringsstrategi for å døyve litt frykten for å bli avslørt. Sorry.)

PS: Litt ekstern inspirasjon

You should blog (Keith Kurson)

Slutt å si «brukervennlig»

2024-01-24T15:23:11Z

«Brukervennlighet» og «brukeropplevelse» høres veldig koselig ut. Men vi lager ikke koselige løsninger – vi lager effektive, gode og robuste kvalitetsløsninger.

«Vi lager brukevennlige løsninger» høres ut som om vi lager løsninger som koser og duller med brukerne og gir de oppløftende ord for å heve moralen.

Det vi designere egentlig snakker om når vi sier «brukervennlige løsninger», er effektive, produktive, robuste og verdifulle løsninger av høy kvalitet. Vi mener løsninger som sparer bedriften penger, øker verdiene deres og reduserer risikoen for feil. Som i ytterste konsekvens (Helseplattformen) kan handle om liv og død.

For å få til dette må vi involvere brukerne, for å være sikre at dette er noe de klarer å bruke produktet eller tjenesten på en produktiv og effektiv måte. Ikke for å kose med de. Ikke for å dulle med de, men for å gjøre de presise, effektive og produktive.

Så kanskje vi skal slutte å snakke om brukervennlighet og brukervennlige løsninger og heller snakke om produktive, robuste og effektive løsninger? Kanskje vi heller skal snakke om kvalitet og produktkvalitet?

Github.dev

2024-01-25T15:47:03Z

Hvis du bytter ut .com med .dev på repoet ditt får du en glimrende, lettvekts VS Code-editor.

Det betyr for eksempel:

github.com/erlingokse/erl.ing

blir

github.dev/erlingokse/erl.ing

Ekstremt nyttig hvis du ikke er på din egen maskin med et IDE, eller du vil ordne noe fra mobilen eller nettbrettet.

RSS for nybegynnere

2024-01-26T12:33:47Z

«Hvilken RSS-leser bruker du?» høres ganske nerdete og avansert ut. «RSS» ruller ikke av tunga, og det høres veldig teknisk ut. Spesielt når det kommer fra noen som er tekniske.

Hva er RSS?

Drit i hva det står for, det er ikke viktig. Jeg prøver meg på litt forskjellige måter å forklare det på:

RSS er en fil som lister ut alle artiklene på en blogg eller et nettsted. Den oppdateres hver gang et nytt innlegg blir skrevet.

Så fra et annet perspektiv:

RSS er en måte å abonnere på blogginnlegg og artikler til de aller fleste nettsted.

Kanskje denne sitter:

RSS gjør at du kan få alle dine favorittblogger og -nettsted inn i én app.

Samtidig tror jeg at den beste måten å forstå hva RSS er, er å prøve. Det er like enkelt som å bruke en hvilken som helst annen online-tjeneste!

Kom i gang med RSS

RSS er et åpent format, og det finnes et mylder av tjenester der ute. Her er de jeg bruker.

Feedbin er en glimrende webbasert RSS-leser. Den koster riktignok en liten slant, men har en 30 dagers prøveperiode. Hvis du plent skal ha gratis kan du prøve Feedly.

Så er det kjernen i alt dette: Klikk på +-tegnet nede til venstre i Feedbin og legg inn URL-en til et nettsted som har artikler eller blogginnlegg. Et helt random forslag: https://erl.ing. Feedbin finner automatisk hvor RSS-feed-filen(e) ligger.

Da får du noen av de siste innleggene, pluss at du får inn hvert eneste nye innlegg. Så enkelt!

Åpent

RSS er et åpent format, og du kan eksportere og importere hele RSS-biblioteket ditt via en «OPML»-fil. Det betyr at du kan bygge opp biblioteket ditt hvor som helst, og ta det med deg hvis du ønsker å bytte app.

At det er åpent betyr også to andre veldig bra ting:

Du har full kontroll på hvilket innhold du vil konsumere. Det er ikke algoritmene til en eller annen hensynsløs sosiale medier-gigant som styrer hva du får se.
Innholdet kommer fra plasser hvor folk eier sitt eget innhold. Som regel. De er ikke låst inne i et eller annet økosystem hvor de er prisgitt at tjenesten vil de vel.

Fun fact

Podkast er basert på RSS. Det betyr at podkast-appen din i praksis er en RSS-leser. Mind. Blown.

(Dette er en sannhet med modifikasjoner, siden du har podkast-leverandører som er bak en betalingmur og som ikke bruker dette fantastiske, åpne formatet. Pluss NRK. De skuffer.)

Tips til noen RSS-feeder

Chris Coyier web-fyr.
Dave Rupert web-fyr.
Piccalilli – Andy Bell web-fyr.
Peter Merholz selveste opphavsmannen til ordet «blog».
Design Milk en design-publikasjon.
Kottke en av de eldste bloggene, og en legende.
Wait But Why sjeldent noe nytt, men jysla bra.
Robb Knight

Min erfaring er at hvis jeg legger til nyhetspublikasjoner som The Verge, Mashable, MacRumours og gjengen, blir det fort overveldende mange innlegg i RSS-leseren min. Da må jeg jobbe ekstra hardt for «inbox zero»-følelsen, og nesten 99 % av artiklene er uinteressante for meg.

Hvor er alle norske blogger om web og design?

2024-01-26T17:44:28Z

Jeg vet om ingen. Null.

At jeg ikke vet om noen betyr ikke at de ikke finnes. Derfor spurte jeg på Kode24s Facebook-side. Ingen napp der heller.

Hvor er dere? Er jeg den eneste i Norge? Er du en av de? Vet du om noen? Fortell meg om det!

Oppdatering

Simen Strøm Braaten visste jeg hadde et nyhetsbrev. Visste ikke at han også hadde en blogg.

Norske designbøker på norsk

2024-01-28T08:12:19Z

Dette er norske bøker på norsk om design, språk, produkter og andre tema relatert til designmetodisk arbeid.

Kronologisk rekkefølge

Jeg oppdaterer listen så snart jeg ramler over, eller blir tipset om, flere bøker.

2024

Design med klart språk av Åsmund H. Eikenes (2024)

2023

Bedre produkter av Ida Aalen (2023)
Design og psykologi (Argh.) av Lars Hæhre og meg (2023)
Design thinking på norsk av Håvar Brattli, Niels Frederik Garmann-Johnsen, Alexander Utne (2023)

2022

Design med ord av Susanne Egset (2022)
Introduksjon til interaksjonsdesign av Tone Nordbø (2. utgave, 2022)

2021

Design for, med og av brukere av Tone Bratteteig (2021)
Introduksjon til tjenestedesign av Adeline Hvidsten, Ranvir S. Rai, Stephanie Helland og Theodor Henriksen (2021)
Kjernemodellen av Are Halland (2021)
Praktisk brukertesting av Eli Toftøy-Andersesn og Jon Gunnar Wold (2021)
Skriv godt, bli forstått

2018 og tidligere

Effektiv nettskriving av Ove Dalen (2018)
Strategisk design av Wanda Grimsgaard (2018)
Design i praksis av Birgit Helene Jevnaker og Per Johan Farstad (2010)

Jeg er kvitt taleangsten

2024-01-31T18:11:22Z

… som jeg egentlig ikke hadde.

Jeg har hatt taleangst så lenge jeg kan huske, helt fra jeg var en sjenert liten gutt. Da var andre mennesker ganske skumle, og det å snakke foran til forsamlinger var skummelt.

I fjor bestemte jeg meg for at jeg skulle bli komfortabel med å snakke foran andre. Ikke bare komfortabel – jeg skulle lære å like det og kose meg i øyeblikket.

I går snakket jeg, sammen med Lars, om boka vår på Designfrokost foran 50 mer-eller-mindre ukjente mennesker.

Det gikk så bra at jeg ble litt irritert. Hva faen har jeg gått rundt og angstet for?

Jeg hadde tilnærmet hvilepuls, både før vi startet og mens vi holdt på. Selv da ting ikke gikk helt etter planen (gikk tom for strøm på batteriet til mikrofonen), var pulsgrafen min paddeflat.

Null angst. Null nervøsitet. Jeg var kurert! Halle-fucking-luja! Eller har jeg egentlig hatt taleangst de siste 25 årene?

Sannsynligvis ikke. Sannsynligvis var jeg for bevisst min sjenerthet da jeg var liten, og i mer voksen alder har jeg rasjonalisert meg til at det er taleangst jeg har.

Heldigvis er jeg ikke en bitter person, så jeg dveler ikke ved alt jeg har gått glipp av. (Kanskje litt.) Nå ser jeg frem til dørene dette kan åpne. Gi meg foredrag og innlegg! Gi meg konferanser! Gi meg en talerstol! Jeg har 188 ting jeg vil snakke om.

Podkasten «Universelt utformet» holder koken

2024-02-01T08:29:33Z

De fleste podkaster er tidsaktuelle, men ikke alle. For eksempel Universelt utformet hvor Anders Ekkje Slettebø og jeg går gjennom de dørgende kjedelige 78 suksesskriteriene i WCAG 2.1, er det god kok. Vi bruker 26 episoder og gjør det på en litt mer fordøyelig måte.

Selv om det er nesten fem år siden vi publiserte den første episoden.

Statistikk

Første episode: 15. april 2019
Siste episode: 24. mars 2020
Antall episoder: 26
Totale nedlastninger: 7650 (per 1. februar 2024)
Snitt per episode: 294 nedlastninger
Beste måned: mars 2023 (419 nedlastninger)

Mest populære episoder:

Episode 1: Hva er det på dette bildet? (WCAG 1.1) (755)
Episode 3: Kall en spade for en spade (WCAG 1.3.1) (520)
Episode 2: Hva sa du? (WCAG 1.2) (490)

Oppfølger?

Denne podkastserien er basert på WCAG 2.1. Siden den gang har WCAG 2.2 kommet ut, og vi vurderer å lage en oppfølger.

Disse tallene motiverer!

(Vi vant forresten Tilgjengelighetsprisen til Rogaland fylkeskommune i 2019. Det var jysla stas!)

Visjon og misjon

2024-02-10T15:55:12Z

Dette er en takk til Audrey Camp som gjorde det tydeligere for meg hva «misjon» er.

I podkast-episoden til Shifter om OKR-er, kultur og kommunikasjon forklarte Audrey Camp forskjellen på visjon og misjon på en måte jeg forstod. Måten hun sa det på var:

Visjon:

That improved, ideal, vision of the world you want to inhabit. Something you can't achieve on your own.

Som jeg allerede hadde en grei forståelse for, men måten hun rammet inn misjon på gikk rett hjem:

The part you play to achieve that ideal vision.

Og det jeg hørte, var at misjon var det du skulle gjøre for å komme nærmere visjonen. Hvor «du» kan være organisasjonen, avdelingen, teamet eller individet.

Det betyr at mange organisasjoner kan ha samme visjon, men de har gjerne forskjellige misjoner. Altså, hva «vi» skal gjøre for å ta «oss» nærmere visjonen.

Jeg skal holde foredrag på Yggdrasil sammen med Lars om design og følelser

2024-02-12T07:58:29Z

Etter å ha blitt kvitt taleangsten, følte jeg meg modig.

Sammen med Lars sendte vi inn et ønske om å holde et foredrag, og søren meg sa de ja. Foredraget skal handle om følelser og design.

Vi satser på å gjøre det litt annerledes, og derfor – fordi vi gjør det litt annerledes – satser jeg på at det blir veldig, veldig bra.

Konferansen er dessverre utsolgt, men du kan sette deg på ventelisten.

I dag fyller jeg 41 år

2024-02-13T10:29:55Z

Helt siden barneskolen har jeg ikke likt oppmerksomheten jeg fikk, og jeg skulket nesten alle bursdager.

Egentlig er det min mor som burde bli feiret fire ganger i året (vi er fire søsken), for jobben hun har gjort med å føde oss og passet på at vi ikke har krepert.

Kanskje jeg har blitt gammel nok til at jeg kan feire meg selv? For at jeg har holdt meg levende enda et år, liksom?

Selv om jeg aldri har likt oppmerksomheten, er det alltid fint etterpå. I tillegg er det egoistisk å ta fra andre gleden av å feire meg, så kanskje jeg skal bli mindre gretten på mine gamle dager.

Dette er ikke meg. Hvor har jeg blitt av?

2024-02-14T13:22:41Z

På sosiale medier er jeg uventet. Spennende. Interessant. Tekstene har ofte en uventet hook, og jeg føler jeg mestrer det. Her på bloggen? Not so much.

Vet ikke hvorfor jeg blir så alvorstynget og kjedelig her. Noen hypoteser:

Er jeg fortsatt rammet av bedragersyndromet?
Tror jeg at jeg må være så sinnssykt seriøs i bloggformat?
Blir jeg hemmet av formatet (tittel, ingress, brødtekst)?
Er jeg så opptatt av å være rett på sak og effektiv i teksten, at personligheten blir strippet bort?

Svaret er sannsynligvis litt ja på alt.

Jeg skal prøve å finne meg selv her inne også. Finne den uventede og uvanlige tonen som jeg liker så godt.

Mer

Vil noen, noensinne, egentlig ha mer enn «kun nødvendige» cookies?

2024-02-15T18:22:03Z

Hvis vi antar at de aller, aller fleste, hvis de fikk et rasjonelt valg, aldri ville sagt ja til alle cookies. Bør vi da i det hele tatt ha det som en mulighet?

Cookie-varslinger er djevelens verk. Det kjennes ut som en form for straff, eller en måte å få menneskene til å bare ha det bittelitt mer drit. Kanskje det er et moderne tillegg til Simple Sabotage Field Manual? Ingen klikker på «Aksepter» for å faktisk akseptere, de gjør det kun for å fjerne den irriterende popupen.

I tillegg vedder jeg min venstre lillefinger at tilnærmet 0 % har egentlig lyst til å akseptere informasjonskapsler som ikke er nødvendige.

Kan vi ikke da, kollektivt, kutte alle de informasjonskapslene som ikke er nødvendige?

Altså, slutte å spore folk?

Mer

Ekstra samtykke gjennom en cookie-popup er egentlig ikke nødvendig:

Forhåndsinnstilling i nettleser om at brukeren aksepterer informasjonskapsler anses som samtykke. Men du må ha informasjon om hvilke informasjonskapsler du har.

Det er kanskje ikke så enkelt, men løsningen med «Endre innstillinger» og «OK» er ikke lovlig. Det skal være like enkelt å si nei som det er å si ja. (Og jeg er sikker på at andelen som ikke aksepterer er mye større hvis ja og nei er like tilgjengelig.)

Nomono: Et produkt som løser et faktisk problem

2024-02-24T15:12:08Z

Nomono er et av de få produktene som kommuniserte direkte til meg, og lovet å løse de faktiske problemene mine.

De faktiske problemene mine

Jeg har laget flere podkaster, og jeg har slitt med flere ting, blant annet:

Jeg trengte et rom uten for mye støy og klang.
Først hadde jeg en fullblods miksepult, så byttet jeg den ut med en Zoom Podtrak P4. Det var et stort steg i riktig retning, men jeg var ikke helt i mål.
Siden jeg ikke hadde et rom uten for mye støy og klang, måtte jeg ha mikrofoner som ikke plukket opp den lyden.
… men da måtte de som snakket bli veeeldig intime med mikrofonene. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har måttet si «snakk litt nærmere mikrofonen, er du grei».
I tillegg har folk forskjellige stemmer, og jeg måtte stille gain-en til hver enkelt for å ha best mulig materiell å jobbe med. Som en ikke-audiofil person, var det ganske mye å lukke øynene, krysse fingrene og håpe at det ble riktig nok.
Jeg har brukt mye tid både på å koble opp og på å koble ned, på grunn av alle ledningene og duppedingsene.
For å klippe podkasten måtte jeg ta ut minnekortet, laste ned filene, laste de inn i Adobe Audition og klippe de.
I Audition var det så mye funksjonalitet at jeg i starten brukte mye tid for å finne ut hvilken funksjonalitet som var relevant for meg.
I tillegg var det ikke lett å ta hele riggen med seg. Det var mye utstyr, og hvis det i tillegg var en plass med mye støy var det ikke vits i det hele tatt.

Så kom redningen

Alle punktene nevnt over er fikset av Nomono. Nå kan jeg åpne kapselen, sette en mikrofon på genseren til gjestene, og trykke på «Record». All støy og ulyd fjerner Nomono elegant, og lyden blir mer enn god nok nesten uansett. Alle gjestene kan sitte både fremoverlent og bakoverlent, slappe av og bare være en del av samtalen. Uten at jeg har må stresse med om de er nær nok mikrofonen, eller lure på om jeg har klart å sette riktig «gain».

Etter et opptak blir filene lastet opp med wifi, og jeg kan gå inn på web-grensesnittet og laste ned eller redigere direkte.

Det blir nesten ikke lettere.

Ikke helt perfekt

Det er noen ting som trekker ned. Da jeg så produktet tenkte jeg «Oh, my, god! Håper bare det ikke koster, liksom, 25 tusen kroner, eller noe sånt vilt.» Det gjør den ikke, den koster 30 tusen kroner.

Etter at første sjokket hadde lagt seg, og jeg reflekterte over verdien jeg får, var det ikke så mye allikevel. Heldigvis var det til Okse og ikke meg privat.

Siden det er så strømlinjeformet er det noe funksjonalitet som hadde vært greit å ha. Som:

Mulighet for å strømme live.
Mulighet for jingles spilt direkte i opptaket.
Det er egentlig en feature, men jeg brukte å dobbel-tappe på mikrofonen for å enkelt kunne se hvor jeg skulle klippe. Nomono er «for bra», så det mykner lyden så jeg ikke ser de skarpe toppene i lydbølgene. En måte å markere kritiske punkt i opptaket hadde vært fenomenalt.

I tillegg er det spesielt én liten ting til, og det er at den ikke lader på hvilken som helst USB-C-lader. Det må være riktig effekt på laderen, og jeg vet ikke hvilken effekt det er. Burde sikkert lest manualen, men jeg driver ikke med slikt.

Av og til strekker ikke rekkevidden på mikrofonene helt til, men det er ikke noe stort problem.

Mitt beste kjøp i 2023

Nomono deler førsteplassen for beste kjøp i 2023 med t-skjortene fra Northern Playground. Det har gått fra å være et ork å spille inn podkast til en fryd.

Northern Playground: Nå vasker jeg ikke t-skjortene lenger

2024-02-27T19:55:44Z

På produktsiden står det: «For å fjerne lukt kan du lufte plagget over natten, og på grunn av ullas naturlige egenskaper vil det i de fleste tilfeller lukte helt fint neste morgen.». Challenge accepted! Dette skal jeg teste til det ytterste.

Jeg kjøpte to t-skjorter, en grønn og en svart, i juli 2023. Siden da har jeg blant annet besteget Galdhøpiggen, kjørt rundt på campingvogn i mange titalls timer og løpt et par tusen kilometer. Helt uten å vaske de. I tillegg bruker jeg stort sett kun den ene, og jeg springer med den nesten hver dag. Det eneste jeg gjør er at jeg henger den opp med én gang, og lar den henge til jeg skal springe igjen.

Den lukter ingenting. Nada. Nix. Jeg fatter det ikke, men det funker!

De var i størrelse medium, som pleier å være bankers for meg. Vanligvis er jeg mellom medium og large. Men her var de for store. Derfor kjøpte jeg to til i størrelse small, og det er de eneste t-skjortene jeg bruker. Jeg har aldri vasket de.

Igjen, det eneste jeg gjør er at jeg henger de opp etter bruk, og de lukter ingenting.

Er ikke det bare helt sinnssykt rått? Tidligere vasket jeg t-skjortene etter én dags bruk, og jeg hadde kanskje 30 svarte-ish. «Ish» fordi jeg vasker stort sett alt jeg har på 60 grader, og kaster det rett i tørketrommelen.

Sjelden har et produkt både gjort livet mitt så mye enklere men også gjort meg mer miljøvennlig.

Anbefaler også bestefartrøyen, men den måtte jeg ha i størrelse medium.

Jeg har prøvd noen av de andre produktene, men de hadde ikke helt rett passform.

Gjelder all ull

Northern Playground skal ha hele æren for å gjøre meg oppmerksom på dette, men det viser seg at dette gjelder for alle rene ullprodukter. Nå er det flere ullprodukter jeg bruker som jeg ikke vasker, men henger opp til lufting etter bruk.

Mitt beste kjøp i 2023

Sammen med Nomono er dette det beste kjøpet i 2023. Til min samboers fortvilelse kan jeg nå virkelig omfavne min monotone stil med svart t-skjorte og dongeribukse.

Hvite menn

2024-02-28T06:55:44Z

Hvordan hvite menn snakker med andre hvite menn, når det kun er hvite menn til stede, er en stor del av hvite menn-problemet.

Alle er enige i at likestilling og mangfold er riktig og viktig. Selv alle hvite menn er enige i det.

Problemet er bare når vi (to eller flere) hvite menn er sammen, og det kun er hvite menn som hører på, så spøker gjerne vi hvite menn om kvinner, likestilling og mangfold. Hvis vi ikke spøker, så snakker vi om det med et implisitt sukk.

«Ack, vi må vel prøve å ansette flere kvinner, da...»

«Ja, vi burde vel få oss en homofil, mørkhudet, transkvinne i rullestol inn i styret...»

«Det er vel den tiden av måneden, tenker jeg...»

Det betyr ikke nødvendigvis at vi lyver om at vi mener at likestilling og mangfold er viktig. Det handler hovedsakelig om en kultur som ikke vil gi slipp: en hvit mann-kultur. En kultur som gjør at holdninger blir sittende dypere enn de burde, og at de riktige handlingene og holdningene havner lenger ute i periferien.

Siden problemet er oss hvite menn, må vi hvite menn bli en større del av løsningen. Vi må slutte å spøke med mangfold, vi må slutte å rakke ned på kvinner, og vi må slutte å sukke over at vi må løfte opp de som ikke er like oss. Vi må arrestere andre hvite menn når de gjør det, og vi må snakke høyt om at det ikke er greit.

Ellers vil vi fortsette å være en stor del av problemet.

Redundant akronymsyndrom

2024-04-08T09:11:03Z

PIN-nummer, CD-plate og HIV-virus.

RAS syndrome (Redudant Acronym Syndrome syndrome, som i seg selv er RAS-syndrom) er når du har en forkortelse, men så hiver du på informasjon som allerede er i forkortelsen. For eksempel:

PIN-nummer, som da blir Personal Identification Number-nummer.
CD-plate, som da blir Compact Disc-plate.
HIV-virus, som blir Human Immunodeficiency Virus-virus.

Værsågod, nå har du det du trenger for å bli festens midtpunkt.

Drittlinjen

2024-09-18T22:05:13Z

Alt du skaper er enten over, eller under, drittlinjen.

Produktet du utvikler, meldingen du legger ut på LinkedIn, bildet du tar med mobilen til Facebook eller appen sjefen din insisterer på å lage.

Hvis det du skaper er over drittlinjen er det godt nok. Da vil ikke noen tro noe verre om deg. I verste tilfellet vil det påvirke omdømmet ditt nøytralt, men i mange tilfeller vil det forbedre omdømmet ditt.

Er det under drittlinjen vil folk tenke mindre om deg. Det vil påvirke omdømmet ditt negativt.

Her er noen viktige ting med drittlinjen:

Den er subjektiv. Hva som er over drittlinjen for en målgruppe eller person kan være under for noen andre. Vit hvem målgruppen din er. Den musikkvideoen avdelingen din vil lage er gjerne over drittlinjen for noen, men for mange vil den være langt, langt under. (Ikke lag en musikkvideo.)
Det du skaper trenger bare å være rett over drittlinjen. Det må ikke være perfekt og 10 av 10. Husk at alt over drittlinjen påvirker omdømmet ditt positivt. Det betyr at det innlegget du vurderer å skrive på LinkedIn høyst sannsynligvis er mer enn godt nok. Er det perfekt? Det er ikke viktig. Det trenger ikke være perfekt, det må bare være over drittlinjen.
Helt likt, bare motsatt, hvis du er rett under drittlinjen vil det forringe omdømmet ditt. (Ikke lag musikkvideo.)

De viktigste tingene med drittlinjen er to ting:

å være bevisst på om du skaper godt nok innhold
og at innholdet ikke må være perfekt for å påvirke omdømmet ditt positivt.

Frontend-frontend-utviklere

2025-02-25T10:41:29Z

Jeg har frustrert meg over det i mange år. Helt siden backendutviklere begynte å skrive JavaScript og kalte seg frontendutviklere (siden JavaScript er et frontendspråk). I 2021 skrev Brad Frost det jeg tenkte, bare mye mer inngående og bedre enn jeg kunne ha.

Historically, the split between "front-end" and "back-end" was clear: front-end developers wrote HTML, CSS, and JavaScript, and back-end developers wrote PHP, Python, ASP.NET, or some other back-end language. But now that "JavaScript dun got big" , much of that code that would have historically been written in another language is now written in JavaScript, blurring lines between both front-of-the-front-end and back-of-the-front-end developers but also back-of-the-front-end and traditional back-end developers. So it's worth defining what exactly a back-of-the-front-end developer does.

A succinct way I've framed the split is that a front-of-the-front-end developer determines the look and feel of a button, while a back-of-the-front-end developer determines what happens when that button is clicked.

A definition: A front-of-the-front-end developer is a web developer who specializes in writing HTML, CSS, and presentational JavaScript code.

A definition: A back-of-the-front-end developer is a web developer who specializes in writing JavaScript code necessary to make a web application function properly.

Godt frontend-håndverk

2025-02-26T09:36:19Z

En snekker kan se på hva en annen snekker har gjort og si noe om hvor godt håndverk det er. Hvis noe mangler eller ikke er gjort på en god nok måte, ser de det.

Noen snekkere er mer opptatt av godt håndverk enn andre. Noen vil bare få jobben gjort godt nok, mens andre ikke engang bryr seg om det er godt nok – så lenge det står oppreist til kunden har betalt og de ikke lenger har ansvar for det.

Men du som snekker (og dersom du ikke jobber svart) har et juridisk ansvar, et ansvar for godt (nok) håndverk. Det betyr at hvis noe galt skjer på grunn av manglende godt håndverk, er du ansvarlig for det du har gjort. Da må du rette opp feilen eller betale for å få det fikset. Dette fører til at færre snekkere utøver dårlig håndverk, fordi det er i deres beste interesse å gjøre en god jobb.

På webben, derimot, er det sjelden snakk om godt håndverk. Vi har ingen TEK17 å forholde oss til (vi har noe lignende, som WCAG, men de fleste frontend-utviklere kan det ikke godt nok), og altfor mange frontend-utviklere vet ikke hvordan godt håndverk ser ut.

Hvis noe går galt som en konsekvens av dårlig frontend-håndverk, blir ikke utviklerne holdt ansvarlige. Da må du enten bruke interne ressurser på å fikse det eller betale noen for å ordne det. Og de som fikser det, vet ofte heller ikke hva godt frontend-håndverk er – og så har du det gående.

Det som gjør dette ekstra kjipt, er at hvis frontend-utviklerne bare hadde visst bedre hva godt frontend-håndverk var, ville de laget langt bedre løsninger. Og den store kickeren? Det tar som regel ikke lenger tid å lage noe med godt frontend-håndverk – det handler om å gjøre det riktig fra starten av.

Godt frontend-håndverk handler om flere ting, for eksempel:

Kodekvalitet – Gjelder både HTML, CSS, JavaScript og eventuelle andre språk som brukes.
Universell utforming – At det som blir laget, er tilgjengelig for flest mulig (og ikke ulovlig).
Hastighet – Sørge for lave lastetider, lavere krav til server, enhet og internettlinje. De færreste sitter på fiberlinje med den nyeste MacBook Pro.
Vedlikehold – At det er lett å vedlikeholde, både for andre og for deg selv. Dette handler mye om koden og tech-stacken, men også om dokumentasjon og struktur.

Det som er litt forbasket, er at det er vanskelig å identifisere dårlig frontend-håndverk hvis du ikke er en frontend-utvikler selv. Når det i tillegg finnes så mange frontend-utviklere som er komfortable med å utøve dårlig håndverk (eller ikke vet bedre), opprettholdes den dårlige standarden.

Det finnes ingen enkel løsning på dette. Det holder ikke at jeg sier «Skjerp dere!» til frontend-utviklere. Hvis utviklerne selv hadde definert hva godt håndverk er, slik at de kunne måle både sitt eget og andres arbeid opp mot det, kunne vi kanskje beveget oss i riktig retning.

Dette ansvaret ligger ikke bare på frontend-utviklere. Det hviler også på UX-designere, produktledere og alle som har ansvar for at produktet blir bra. Hvis en løsning er dårlig implementert – altså at det er gjort dårlig frontend-håndverk – er det også alles ansvar å kunne identifisere problemet og kreve at det blir gjort bedre.

Mer

Frontend-frontend-utviklere – Om forskjellen på frontend-frontend-utviklere og backend-frontend-utviklere.

Jeg er en idiot

2025-06-29T03:28:19Z

Sett meg til å gjøre noe jeg absolutt ikke kan, og jeg er en idiot. Sett noen andre til å gjøre noe du kan veldig godt, og de er en idiot. Be noen om å kjøre en bil uten aldri å ha kjørt en bil før, da er de en idiot. Spør meg om geografi eller be meg om å huske noe frem i tid, og du vil tro jeg er en jævla idiot.

Jeg er en idiot. Du er også en idiot. Vi er alle idioter.

Ikke ring meg

2025-06-29T04:39:27Z

Å ringe meg er som å pirke meg på skulderen og si: «Du. Du. Du.» helt til jeg svarer – eller avviser deg. Uten å vite om jeg er dypt inne i noe, snakker med noen andre eller helst bare vil ha ro i et øyeblikk.

«Men, det er så mye mer effektivt å ta det på telefon!» sier de ekstroverte som elsker å bli forstyrret. Gjerne er de over 45 år, og de synes det er stress å skrive på mobil.

Mange ting er mer effektivt å ta muntlig over telefon, og i tillegg blir det ofte færre misforståelser. Men send en melding først: «Er det greit jeg ringer?». Hvis du ikke får svar – ikke ring.

Send veldig gjerne en mail eller en melding på én av de mange kanalene jeg er tilgjengelig på. Da kan jeg velge når jeg ønsker å ta stilling til det du vil si eller svare på det du lurer på.

Mobilen min er nesten alltid i stillemodus. De som er nær meg vet hvordan de kommer gjennom hvis det er viktig og haster. Noen få «venner» ringer selv om de vet jeg ikke liker det. Av og til tror jeg det er fordi de vet jeg ikke liker det. Noen veldig, veldig få er det alltid greit at ringer – uansett grunn.

Jeg respekterer også andres tid og oppmerksomhet, akkurat slik jeg ønsker at de skal respektere min tid og oppmerksomhet. Jeg ringer aldri uanmeldt med mindre det haster og er viktig.

Ringemanifestet

Ikke ring uanmeldt → Med mindre det både haster og er viktig. Telefon er for avtalte samtaler, kriser og til kundeservice.
Melding er alltid greit → Men ikke forvent svar umiddelbart.

Det beste foredraget

2025-06-29T07:41:22Z

Hva er det beste foredraget? Det du husker best? Det som var mest underholdende? Det du lærte mest av? Eller det som faktisk fikk deg til å gjøre ting annerledes?

Litt for ofte blir det mest underholdende foredraget omtalt som det beste, når det egentlig er det foredraget som faktisk fikk deg til å gjøre ting annerledes som burde få hedersbetegnelsen.

Og hvis foredraget får deg til å gjøre ting annerledes så er det sannsynligvis også minneverdig, underholdende og lærerikt.

Preferansepyramiden

2025-06-29T09:28:18Z

Hvor spisset er preferansene dine?

Preferansepyramiden handler om hvor rigid du er i dine preferanser. For eksempel:

Se for deg at du er en vennegjeng på 8 personer i syden, og dere skal velge en plass alle skal spise. Da er sannsynligvis alle ganske langt nede i preferansepyramiden og sier «samme for meg».
Du kan være langt nede i preferansepyramiden når samboeren din spør hva du vil ha til middag. Du sier kanskje «Vet ikke». Da hadde det kanskje vært bedre å være høyere oppe i preferansepyramiden, slik at ikke alt ansvaret ligger på samboeren.
Når barnet ditt på 1 år er helt og holdent bestemt på at de skal ha den spesifikke leken noen andre leker med, er de helt på toppen i preferansepyramiden.
Du skal se en film på Netflix sammen med noen andre. Hvis du er negativ til de fleste forslagene er du ganske rigid i dine preferanser, da er du altså høyt oppe i preferansepyramiden.

Kombinasjonen av å være høyt i preferansepyramiden, og ikke vite nøyaktig hva du ønsker, kan være problematisk. Som i siste eksempelet hvor du kanskje mest vet hva du ikke har lyst til å se, men sliter med å foreslå noe du vil se.

Pyramiden er en visualisering på hvor mye som er greit for deg, eller hva du ønsker. Hele bredden i rektangelet er alle mulige alternativ. Er du helt nederst i pyramiden er nesten alt greit, er du helt på topp er det kun noen få ting som er innenfor dine preferanser.

Hvor du er i preferansepyramiden varierer fra situasjon til situasjon. Kanskje du får sykt lyst på kyllingvinger til middag en dag, da er du høyt oppe, mens en annen dag er du revnende likgyldig, da er du lavt nede.

I team er det viktig at team-medlemmene har en balanse mellom å være høyt oppe og langt nede. Å være langt nede betyr at du er fleksibel og raus i dine preferanser, men er du høyt oppe er du rigid og bestemt. Hvis alle er høyt oppe er det problematisk. Da blir det det fort konflikt. Er alle helt nede vil det være veldig vanskelig å ta noen valg. Merker du at teamet ditt mangler det ene eller det andre, kan du bidra med å flytte deg og andre opp eller ned i pyramiden.

Frank Zappa og metoder

2025-06-29T11:08:36Z

Frank Zappa kalte seg for en komponist. Som Prince spilte han alle instrumentene på sangene sine selv.

Da han skulle ut på turné måtte han hyre inn musikere til å spille disse instrumentene.

Til disse musikerne stilte han skyhøye krav. Ett av de var at de skulle kunne sangene fra ende til annen. Hver en note, hver en pause.

Ikke fordi han ønsket at sangene skulle bli spilt pinlig nøyaktig.

Men fordi han visste at for å kunne improvisere ordentlig godt måtte du kunne sangene inn og ut. Du må vite hvor du kan endre, hva du kan endre, hvordan du burde improvisere og hva som skjer etterpå.

Slik er det med metoder og verktøy også. Sjelden er det optimalt å følge de til punkt og prikke, men for å kunne improvisere må du skjønne ordentlig godt hvorfor de forskjellige elementene er der, hva du kan endre på og hvordan det vil påvirke resultatet.

Mer

Denne anekdoten er sannsynligvis ikke sann, men jeg hørte noe som lignet på det for flere tiår siden. Ikke er jeg sikker på om Frank Zappa og Prince faktisk spilte alle instrumentene selv, heller. Poenget står – selv med faktafeil.

Litt relatert til dette er Shu Ha Ri. Det er fra japansk kampsport, og handler om å lære seg ting (Shu), utvikle ferdigheten og tilpasse seg (Ha) og til slutt bryte løs fra reglene (Ri).

Når det funker

2025-06-29T11:37:29Z

(Hadde det bare funket.)

«Styr varmen i bilen fra en app.»

Kult! Når det funker.

«Meld deg på løpet på eqtiming.no»

Helt fint! Når det funker.

«Styr lysene i appen.»

Konge! Når det funker.

«Få varsling på mobilen når røykvarslerne varsler.»

Praktisk! Når det funker.

«Book hotellrom på strawberry.no.»

Så flott! Når det funker.

(At noe «funker» betyr ikke bare at det teknisk fungerer, men at vi klarer å løse oppgaven i grensesnittet.)

For meg har det gått så langt at hvis et produkt promoterer at «[funksjonen] kan styres gjennom appen vår» så unngår jeg det produktet. Appen funker sannsynligvis ikke, og det vil sannsynligvis føre til frustrasjon når det ikke funker.

Neste forbedring

2025-06-29T12:59:41Z

Det er vanlig å tenke at hvis du skal forbedre noe bør du legge til noe. For mer betyr bedre, sant?

Det som ofte viser seg er at å fjerne noe er kanskje den beste neste fobedringen. Det å fjerne noe betyr redusert kompleksitet, redusert forvaltning, færre forpliktelser og det gir det som skaper verdi mer plass.

Dette gjelder både i produktutvikling og i livet.

Universelt utformet benk

2025-06-29T13:18:44Z

Denne benken er universelt utformet. Siden den er forlenget på den ene siden kan rullestolbrukere kjøre helt inntil bordet.

Denne benken ble designet og bygget som universelt utformet helt fra starten. Det eneste de måtte gjøre var å lage plankene på toppen litt lengre. Enkelt.

Tenk hvor mye mer arbeid det hadde vært hvis de skulle forlenget bordet i ettertid? Det hadde blitt dobbelt så mye arbeid, og de ville fått en dårligere løsning. Med mindre de forkastet det som var gjort og la på nye, lengre planker. Men det hadde vært mye mer kostbart enn å bare gjøre det riktig fra starten av.

Slik er det også med digitale løsninger.

Tenker du universell utforming fra starten koster det nesten ikke noe ekstra og det blir mye bedre for alle.

Mer

Også postet på LinkedIn-profilen min.

Jeg har laget nettbutikk

2025-06-29T14:56:02Z

Det er to hovedgrunner til at jeg har satt opp en nettbutikk.

Første grunnen

Jeg har en fysisk haug med boka Argh. Altså, jeg har ikke kontroll på nøyaktig hvor mange eksemplarer, men jeg kjøpte inn for å selge på foredrag og arrangement. Men siden jeg er et sosehode glemte jeg stort sett å ta med bøker, og nå må jeg ta ansvar for min mangel på struktur i livet.

Andre grunnen

Da Lars og jeg reiste rundt og snakket om boka hadde jeg på meg en t-skjorte det stod «Faen.» på. Da vi spurte etter foredragene om det var noen spørsmål, så var det vanligste spørsmålet: «Hvor kan jeg kjøpe en slik t-skjorte?» Vel, her. Her kan du kjøpe «Faen.»-t-skjorten.

Jeg har også laget et jævla bra handlenett, en kopp og en t-skjorte med «Faen.» brodert på brystet.

Det kommer helt sikkert flere ting

Planen videres

Det er jo gøy med nettbutikk. Det åpner opp for at jeg kan selge ting, og det er jo litt fiffig? Vet ikke hva annet jeg kan selge, men nå er i hvert fall systemet på plass.

Mer

Jeg bruker Shopify til nettbutikkløsningen, Gelato til å lage merch og Vipps til å ta imot betaling.
Det er Frida Preacher som har laget både de kule illustrasjonene og den fabelaktige fonten.

Jeg angrer (ting jeg har gjort i det siste)

2025-06-29T15:08:21Z

Av og til blir jeg spurt om å være med på noe som betyr at jeg må stå på en scene. Siden det er så gøy å si ja sier jeg som regel «Seff!» så fort jeg ser forespørselen. Jeg er jo tross alt kvitt taleangsten min.

Så angrer jeg. Ikke med en gang, men når det nærmer seg.

Dagen før tenker jeg «Årh, hvorfor sa jeg ja til dette?» Det er aldri aktuelt å trekke seg. Heldigvis har jeg fortsatt til gode å ikke tenke etterpå «Det var gøy! Det vil jeg gjøre mer av.»

I det siste har jeg gjort litt ting, ting jeg ikke har vært så god å fortelle om. Det er:

Liveinnspilling av podkasten Flisespikkeriet på konferansen Hello Stavanger.
Gjestet podkasten til Simen: Simen Spør. (Dette angret jeg ingenting på i forkant.)
Vært team-medlem på scenen i foredraget til Lars om hvorfor teamet ditt suger. Også på Hello Stavanger. Det tenderte mot improvisasjonsteater, for alt var improvisert. Eneste vi ble enige om i forkant var tema og roller.

Er cookie-samtykke egentlig et samtykke?

2025-06-29T16:12:37Z

Er et samtykke et samtykke, hvis den som gir samtykke ikke skjønner hva de gir samtykke til?

Hvis det ikke er nødvendig at de forstår hva de gir samtykke til, da er cookie-samtykker helt innafor.

For (praktisk talt) ingen setter seg inn i hva de sier ja til når de trykker på «Aksepter»-knappen i cookie-banneret.

Er ikke det problematisk? Er ikke grunnen til at vi har denne loven at folk skal skjønne hva de sier ja til?

Det som plager meg mest er at det (praktisk talt) ingen som ville sagt ja, hvis det var like lett å si nei, til spørsmålet:

«Er det greit at vi, og en haug med andre tilfeldige skruppelløse aktører, sporer deg, sender deg reklame du ikke har bedt om og tjener penger på å vite hvordan du bruker nettet?»

Ingen (praktisk talt) cookie-samtykker er fra folk som forstår kompleksiteten i det de sier ja til. Ingen ønsker faktisk å bli sporet.

Jeg kan vedde lillefingern på at en overveldende stor andel av «samtykkene» på alle disse cookie-popupsene egentlig er «årh, ha deg bort, jeg prøver å gjøre noe her … ».

Er det da et samtykke?

Kan vi ikke bare slutte å spore folk, heller?

Kunsten å vurdere og KI

2025-06-29T16:44:12Z

KI kan lage mye, men av alt KI lager, hva er bra og riktig? Hvilket bilde skal vi velge til å representerer organisasjonen vår? Hvilken logo representerer og kommuniserer den vi er nå – eller den vi ønsker å være? Hvordan vil målgruppen reagere på denne teksten? Er denne teksten bra nok? Er språket i teksten oss? Passer dette inn i strategien vår? Er det riktig tidspunkt å bruke det som KI har laget?

Å be KI om å lage noe vil gi deg noe. Hvis du ikke har kompetanse på å vurdere om det det er rett, vil du ikke kunne velge det riktige. En fotograf kan ta tusen bilder av et motiv, men hvilket av de tusen bilden er det riktige? Det beste? Det ene bildet av de tusen som kommuniserer de følelsene som behøves for å formidle det som ønskes?

Det du stapper inn i KIen påvirker hva som kommer ut. Hvis du mater inn noe dårlig får du ut noe dårlig.

Du kan mate strategi, planer, ønsker og forespørsler inn i KI, og den vil generere tekst, bilder, grensesnitt, konsept og svar basert på det. Men det er fortsatt et menneske som må vurdere om det som blir generert er riktig.

Det er som stockfoto. Vi har lenge hatt tilgang til millioner av bilder, men hvordan velge det som passer? Mangelen på mennesker som kan vurdere hvilke foto som er riktig, har ført til at veldig mange har brukt omtrent de samme fotoene. Så ofte at stockfoto har mistet sin relevans.

Fotografer er fortsatt relevante, på tross av at vi har millioner av bilder tilgjengelig som stockfoto, og på tross av at vi alle har et ekstremt bra kamera i lommen til enhver tid. Fordi det må en fotograf til for å vurdere hvilke bilder som er riktig.

KI kan gjøre mye, men å vurdere som et menneske kan det ikke gjøre.

Gaveformelen

2025-06-29T18:22:51Z

Gjelder spesielt for gaver til de ekstra nær deg, som ektefelle eller kjæreste. Og formelen i seg selv er ganske enkel:

Dyr nok + personlig + morsom og/eller nyttig = suksess.

Sagt med litt flere ord:

Gaven må være dyr nok.
Gaven må være personlig.
Gaven må være morsom og/eller nyttig.

Alle kriteriene kan bli oppfyllt i én gave eller flere. Av erfaring er opplevelsen best hvis det er flere gaver å pakke opp. Hva som er dyrt avhenger av «avtalen» dere har om hvor mye dere skal bruke på gave.

Eksempel på gaver som følger gaveformelen:

Armbånd (dyrt) med gravering (personlig) og en notatbok hun fire måneder tidligere sa hun syntes var fin (nyttig og litt personlig).
Bitsett fordi han har frustrert seg over å ikke finne riktig bit de siste månedene (nyttig og personlig) og et maleri av en kunstner han beundrer (dyrt og personlig).
Helgetur til en plass hun har drømt å reise (dyrt og personlig) og sovemaske til turen (nyttig og litt morsomt).
Champagnekorken fra det første stevnemøte dere hadde montert i et bittelite monter (personlig og morsomt) og en airfryer (nyttig og dyrt).

(Den siste var julegaven til min samboer første julen etter vi ble sammen.)

Poenget er at så lenge du kombinerer dyrt, personlig og nyttig og/eller morsomt så treffer du alltid noe. De vil ikke føle du er kjip fordi du kjøpte noe billig, de vil føle at du har kjøpt til dem og ikke bare noe generisk, pluss at de får noe å enten le av eller hvor de kan si «Åååh, det trenger jeg!».

Filmen jeg har sett flest ganger

2025-06-29T18:33:12Z

Shaun of the Dead er den filmen jeg har sett flest ganger. Med god margin. (Nummer to er Edge of Tomorrow

Ikke fordi det er den beste filmen jeg vet om.

Den er passelig morsom, passelig spennende og historien går passelig fort fremover. Den krever akkurat passe nok av meg, både kognitivt og emosjonelt, og det er nok detaljer og interne referanser til at jeg stadig oppdager nye ting.

Den har blitt litt som en favorittsang. Favorittsanger kan du sette på igjen og igjen, uten å bli lei. Kanskje fordi den skaper noen følelser, trigger noen minner, er trygg og velkjent eller at den setter deg i et fint, behagelig modus.

Mer

Shaun of the Dead er del av Three Flavours Cornetto som er tre filmer fra regissøren Edgar Wright (en av mine favorittregissører). De to andre filmene er Hot Fuzz og The World's End. Hot Fuzz er nesten som en favorittsang, men The World's End er mer som den sangen på albumet du godt kan høre fordi det er den neste sangen.

Skrupuløs og skruppelløs

2025-06-29T20:03:55Z

I forrige Raut brukte jeg ordet «skrupuløs». Jeg var usikker på hvordan det skrives, så jeg søkte det opp.

I hui og hast konkluderte jeg med en gang jeg fikk et treff, men jeg leste ikke definisjonen på det. Jeg visste jo hva det betydde.

Da jeg kom på jobb senere på dagen, sier Anna: «Du skrev skruppelløs på en helt funky måte i siste Raut!». Det er hennes måte å si: «Din dust. Du skrev et ord feil.»

Jeg var skråsikker i min sak (siden jeg hadde søkt det opp), og tenkte at det måtte være alternative skrivemåter som betydde det samme.

Sjokket var stort da det viste seg at skrupuløs og skruppelløs betyr omtrent det motsatte.

Så Anna hadde rett, jeg tok feil, og vi lærte begge to noe nytt.

400 000 brukte tekst-TV i 2017

2025-06-29T21:08:55Z

I 2017 var det fortsatt 400 000 aktive brukere av tekst-TV. Samme året var det rundt 4 millioner voksne (over 18) i Norge. Altså tilsvarende 10 % av den voksne befolkningen i Norge brukte tekst-TV aktivt i 2017! Shit. Det er en stor andel.

Er det rart noen synes det er vanskelig – eller ikke ønsker å bruke tid på å sette seg inn i – å betale for parkering gjennom en app, lade en el-bil eller scanne en QR-kode? (Selv jeg kan slite med minst to av de, og det varierer hvilke.)

Mer

Kennedys tale fra da han annonserer at de skal til månen

2025-06-29T21:27:59Z

Designeren Bob Baxley gjestet Lenny's Podcast og fortalte om talen til John F. Kennedy hvor han annonserer månelandingen. Talen er 17 minutter lang, og er omtrent som et TED-foredrag:

https://www.youtube.com/watch?v=ouRbkBAOGEw

Alt du burde ha gjort

2025-06-29T21:55:06Z

Hvor mye tid bruker du på å bestemme deg for hva du burde gjøre?

Jeg? Jeg bruker så mye tid på det at jeg skjemmes. Tenk på alt jeg hadde fått gjort hvis jeg bare gjorde ting istedenfor?

Å prioritere er ikke enkelt. Hva er viktigst? Hva er gøyest? Hva er det beste jeg kan gjøre akkurat nå? Hva skjer hvis jeg velger feil? Hvis jeg velger den ene tingen betyr det at jeg ikke kommer til å gjøre noe med den andre tingen som egentlig er viktigere, men den andre tingen gjør det litt vondt å bare tenke på.

Jeg tror jeg trenger en pause. Pauser er jo viktig, så jeg tar en pause og så finner jeg ut av det etterpå. Da er sikkert alt mye klarere.

Det jeg prøver på er å istedenfor å havne i en form for analyseparalyse bare gjør noe. Noe er bedre enn ingenting, og du får ikke gjort noe hvis du bruker all tid og krefter på å finne ut hva du helst burde gjøre.

Lei av DEI

2025-06-29T22:44:55Z

Folk går lei av ting. Det skjer med alt. Bærekraft skjedde det med, Ukraina-krigen skjedde det med, Black Lives Matter skjedde det med, #MeToo skjedde det med, kvinners rettigheter skjedde det med, sultende barn i Afrika skjedde det med, og DEI (Diversity, Equity and Inclusion – altså engelsk for mangfold, likeverd og inkludering) skjedde det med.

Trump ble president mye fordi folk ble lei. Trump er forferdelig, men jeg er litt lei av å hate Trump også.

Og vi går alle lei. Ikke fordi vi ikke lenger tror det er viktig – men fordi det koster å bry seg. Spesielt når vi føler det er en kamp vi må føre i en motvind så sterk at den tidvis presser oss bakover. Hva er vitsen med å bry seg da?

Nå bryr folk seg om Ukraina igjen, fordi noe skjedde, og det er lenge nok siden vi sist brydde oss. Vi går snart lei igjen av det også.

Nå burde jeg skrive: «Men vi kan ikke la oss gå lei!» eller «Vi må kjempe videre!».

Men jeg er litt lei.

Det eneste vi kan håpe på, er at vi får gjort litt fremskritt i det lille vinduet vi har for hver viktige sak som dukker opp – før folk går lei.

Godt spørsmål!

2025-06-29T23:14:08Z

Men er det egentlig et godt spørsmål?

Ofte sier folk «Godt spørsmål!» når de får et spørsmål. Jeg har lenge spøkt med å si «Takk!». Det er en spøk fordi de færreste mener det som et kompliment – selv om det høres slik ut.

Hvorfor sier folk «godt spørsmål»?

Jeg har tenkt litt, trålt nettet, hørt en podkast og laget en liste med mulige svar på hvorfor folk sier «Godt spørsmål»:

De synes det er vanskelig å svare på spørsmålet. (Kjøpe seg litt tid.)
Spørsmålet er tankevekkende.
Spørsmålet har noen koblinger de ikke har tenkt på før.
Når de må tenke litt på svaret. (Kjøpe seg litt tid.)
Når spørsmålet er et spørsmål som gir de muligheten til å utbrodrere på noe de vil utbrodere på.
Vil oppmuntre den som stiller spørsmålet og andre (i et publikum, for eksempel) til å stille flere spørsmål.

Det betyr ikke nødvendigvis at spørsmålet i seg selv er godt. For hva er egentlig et godt spørsmål?

Kilder

KI er en gavepakke til designere

2025-07-01T12:43:28Z

Den viktigste kompetansen for å kunne dra nytte av generativ KI er å vurdere:

Hva er det riktige å be om?
Hvor mye skal vi be om hver gang?
Det som har blitt generert, tar det oss i riktig retning?

(Gjenta punktene så mange ganger som nødvendig.)

Disse tre kompetansene er i kjernen i designmetodikken. Det kan direkte overføres til:

Identifiser det riktige problemet å løse.
Iterer deg frem til en god løsning.
Test og vurder om det som har blitt laget treffer, gir verdi og er brukbart.

(Gjenta punktene så mange ganger som nødvendig.)

(Det er mye skrik, skrål og graps rundt KI for tiden, og KI er en illeluktende sump av etiske standpunkt. Men det er for et annet notat.)

Aktiv og passiv underholdning

2025-07-06T11:48:31Z

For meg er det to typer tidsfordriv:

Aktiv
Passiv

Forskjellen på aktiv og passiv underholdning er hvor mye innsats jeg må legge ned i det. Der jeg er i livet nå, er det passiv underholdning som er viktigst for meg. Sannsynligvis fordi det skjer så mye i livet mitt. Jeg antar at jeg kommer til å bevege meg mer og mer mot aktiv underholdning jo eldre jeg blir.

Aktivt tidsfordriv

Her må jeg skru på hodet og følge aktivt med. Det koster meg akkurat litt for mye å bli underholdt. Det er typisk:

Skjønnlitterære bøker
Videospill
Dokumentarer

Passivt tidsfordriv

Denne typen underholdning krever veldig lite av meg, bare akkurat nok til å holde fokuset mitt. Det er her jeg lader batteriene best. Det er for eksempel:

Filmer
TV-serier
Noen mobilspill

I tillegg er det en tredje kategori:

Ikke-underholdning

Jeg konsumerer masse innhold hver dag, men da er det ikke for underholdningens skyld. Hovedsaklig er det fagbøker, podkaster og artikler på nett. Mye av det beste blir en del av det ukentlige nyhetsbrevet Raut.

Hva er KI?

2025-07-06T11:53:59Z

Dette er et notat som skal leve. Her legger jeg inn lenker som forklarer, perspektiv som klarner og egne tekster som beskriver.

Når jeg sier KI mener jeg hovedsaklig generativ KI, men jeg har også lyst til å utforske de forskjellige typene som finnes og forskjellen på de.

Hvordan starte et foredrag eller en tale

2025-07-06T12:22:39Z

Denne klassikeren av Conor Neill forteller hvordan du bør – og ikke bør – starte en samtale, tale eller et foredrag. Oppsummert:

Begynn med:

Et spørsmål som er relevant for de som hører på.
Noe tankevekkende eller sjokkerende fakta.
En historie, gjerne med en cliffhanger.

Ikke begynn med:

Navnet ditt, hva du gjør og hva du skal snakke om (tittelen på foredraget). Det vet de allerede.
Fomling og usikkerhet.

Som en bonus gir han også et tips om hvordan starte en samtale når du skal snakke med ukjente («networking»): Si «Jeg tror du og jeg har noen felles bekjente!». Det er mye mer spennend enn «Hei, jeg heter Erling, hva heter du?».

https://www.youtube.com/watch?v=w82a1FT5o88

Hvordan gi noe et navn

2025-07-06T16:50:02Z

Å gi navn til et produkt eller en tjeneste er noe av det kjekkeste jeg vet. Her forteller David Placek hvordan de i Lexicon Branding (som spesialiserer seg på navngivning!) går frem når de skal gi noe et navn.

Noen ting jeg sitter igjen med:

Generer mange ideer. Typisk tusenvis. Ikke at alle skal være faktiske navneforslag, men mange ideer rundt navn.
De setter sammen typisk tre team som skal jobbe med navn til det nye produktet eller selskapet, hvor to av de får en falsk brief for en falsk kunde. For eksempel skal de hjelpe Google med noe, men to av teamene får beskjed om at de skal gi et navn til noe helt annet for Apple eller Walmart.
Bokstaver i alfabetet trigger forskjellige følelser.

Den vanligste funksjonsnedsettelsen

2025-07-07T09:40:54Z

Til enhver tid har rundt 15 prosent en funksjonsnedsettelse.

Bufdirs definisjon på funksjonsnedsettelse er:

En funksjonsnedsettelse viser til tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Dette kan eksempelvis dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon eller ulike funksjonsnedsettelser pga. allergi, hjerte- eller lungesykdommer.

Men det er mange forskjellige måter å definere en funksjonsnedsettelse på. Her tar jeg en ganske brei definisjon, og det er i kategorien «nedsatt kognitiv funksjon». Fordi den vanligste funksjonsnedsettelsen er en vi alle har hver dag, i en eller annen form. Det er stress.

Stress når du står på butikken og du skal finne appen deres, så du kan skanne en QR-kode, mens det er kø bak deg.

Stress når du løper til bussen og må kjøpe en billett.

Stress når ungene aktivt prøver å drepe seg selv rundt deg og du er helt nødt til å betale en faktura.

Vi sier at universell utforming er bra for alle – inkludert de uten funksjonsnedsettelser. Påstanden her er at alle har funksjonsnedsettelser hele tiden, og den vanligste er stress.

Kanskje stress er å ta hardt i, men å være distrahert og ikke fullt tilstede i en oppgave gjør at den kognitive funksjonen i den spesifikke oppgaven er redusert.

Mer

Accessibility is usability: Thinking about all your users

Tre modus

2025-07-24T11:54:49Z

Det siste halvannet året har jeg sprunget nesten hver dag. I snitt har jeg rundt to dager hver måneden hvor jeg ikke springer. For å få til dette må jeg ha rutine. Det som fungerer for meg er å stå opp grytidlig og springe før arbeidsdagen begynner.

Det er tre grunner til at jeg springer så mye:

Det er godt for helsa.
Jeg elsker idiotprosjekt (jeg skal springe minst 3660 km i år).
Det er terapi.

Dette blogginnlegget handler om den tredje grunnen.

I en hverdag fullt med oppgaver, plikter og skjerm, enten liten eller stor, er det lite tid for å bare være meg med meg selv. Tid til et kognitivt og mentalt pusterom. Et pusterom som gir meg muligheten til å reflektere, tenke og prosessere alt det som skjer ellers.

Springingen gir meg det pusterommet.

Samtidig er det ikke alltid jeg trenger et pusterom, og derfor har jeg tre modus når jeg springer:

Mottakelig for ny kunnskap og informasjon.
Ikke mottakelig, men ønsker distraksjon.
Trenger pusterom.

Når jeg er mottakelig for ny kunnskap og informasjon hører jeg på lydbok eller podkast. Alltid om noe faglig relatert. Jeg leser ikke skjønnlitterære bøker. Antall fagbøker jeg har lest (hørt) mens jeg har sprunget begynner å bli et respektabelt antall.

Når jeg ikke er mottakelig, men ønsker distraksjon hører jeg på musikk.

Når jeg trenger pusterom hører jeg på ingenting. Det er dette som er terapi.

Av og til begynner med med å høre på en lydbok eller en podkast, men tankene flyr avgårde. Det er et tegn på at jeg trenger et pusterom, og jeg skrur av det jeg hører på og lar tankene fly.

Det er stort sett på springetur at jeg kommer på nye, gode ideer. Det er uavhengig av modus.

PS: Det er et slags fjerde modus. Det er når jeg egentlig er mottakelig for ny kunnskap og informasjon, men så er det noe jeg hører som trigger en tanke. Da lytter jeg ikke til det jeg har på øret og tankene spinner av gårde.

Jeg er faen så lei av design

2025-07-24T12:00:59Z

Dette er en tirade jeg skrev på flytoget på vei til et ledermøte i Oslo:

Jeg er faen så lei av design. Og UX. Mest design. Jeg er lei av at vi etter hvor-mange-år fortsatt må forklare hva det er. Og det er vår feil, for vi klarer ikke en gang bli enige oss i mellom en gang, om hva det egentlig er. Hvordan kan vi da forvente at andre skal forstå det? Jeg hater at design er et ord folk allerede har så sterke konnotasjoner til, og at vi må aktivt jobbe i mot det. Selv jeg som har jobbet som «designer» hele livet, tar jeg meg selv i å tenke visuell designer hvis noen snakker om en designer. Så hvis jeg som har jobbet som designer i 25 år fortsatt sliter, hvordan kan vi forvente at andre skal forstå det?

Jeg er drittlei. Jeg er drittlei av designere. Meg som designer inkludert. Vi kommer unnskyldende og spør om vi kan være så snill være med å leke med de store ungene. Som om vi er en belastning, eller mer positivt vinklet, en bonus. Du trenger liksom egentlig ikke oss. Gjør du vel? Designere er vel ikke så viktige?

(Og her må jeg forklare hva jeg legger i begrepet «design». Noe som underbygger hvor jævla teit det er at vi kaller det for «design» og oss selv for «designere». For det jeg mener med design her, er «digital produktutvikling», «digital produktdesign», «UX» kanskje også «interaksjonsdesign». De begrepene er ikke synonymer, men forhåpentligvis er det beskrivende nok for at du skal forstå noenlunde hva slags «designere» jeg snakker om her. Dette er så idiotisk.)

Visst faen er vi viktige! Det starter med oss – og det går til helvete uten oss. Det er vi som gjør at produktene faktisk har en flyvende faens sjanse til å lykkes. Det er når vi ikke er med at det går ad undas. Vi er ikke bare viktige – vi er essensielle. Uten oss er det som å kaste en sten i havet og håpe på at den dreper en fisk.

Men jeg hater begrepene «design» og «designer». Vi må slutte å kalle det design. Vi må slutte å kalle oss designere. Alle som jobber med primært estetikk kan få det ordet – til odel og eie. For vi vil ikke ha det. Vi er ikke designere. Vi driver ikke med design. Vi driver med det aller viktigste i produktutvikling: vi er essensielle for å kunne lage produkter som gir noe faen i helvetes verdi til både brukerne og bedriften. Uten oss kunne du like godt tippet på Eurojackpot med pengene. Så la oss heller kalle oss produktutviklere. Eller noe. Bare ikke designere, for ingen (oss selv inkludert) vet hva det er. Og da får vi kanskje selvtilliten og tyngden vi trenger? Kanskje da begynner folk å tenke, rett etter de har en tanke om at de burde lage et produkt: «Det første og viktigste vi trenger er en produktutvikler.» (Og når jeg skriver «produktutvikler» mener jeg altså «designer» etter den definisjonen nevnt ovenfor.)

«Men snakker ikke du om produktledelse nå?» tenker du kanskje. Men for helvete da, det produktledere gjør nå er det vi «designere» har mast og pushet på i alle år! Produktledere ER i veldig stor grad designere. Det er i hvert fall mitt standpunkt, men så er vi jo ikke enige om det heller fordi VI KLARER FAEN IKKE BLI ENIGE OM HVA EN DESIGNER ER!

Men la oss bli produktutviklere. La oss slutte å unnskylde oss. La oss slutte å be fint om å få være med. La oss stå med rak rygg og si med den største selvtilliten og den tyngste tyngden, at produktutvikling er avhengig av en designer, nei, en produktutvikler. Det er veldig dumt å prøve seg på å utvikle et produkt uten. Det er som å prøve å fly et fly – uten pilot, det kan gå bra men sannsynligvis går det til helvete. SÅ viktige er vi for produktutviklingen.

Men vi må kanskje bli voksne først. Vi må gjøre produktutvikling (forhenværende «design») til et ordentlig fag med sertifiseringer, definisjoner og ordentlige rammer. Kanskje vi bør dra det så langt at vi prøver å beskytte tittelen "produktutvikler", for produktutvikling er ikke noen dans på roser.

For å kunne gjøre det trenger du ikke en designer, du trenger en produktutvikler.

Jeg stoler på deg

2025-07-24T13:23:07Z

En venn leier ut en leilighet. Han har laget en tydelig instruksjonsbok for de som leier. Hva de må gjøre, hva de må passe på og hvordan det skal se ut når de forlater leiligheten. Han har masse problemer med leietakere som slurver, roter og gjør ting feil.

Naboen, i samme kompleks, leier også ut leiligheten sin. Han har ingen instruksjonsbok, og han har heller ingen problemer.

Det kan være flere grunner til at de har forskjellige opplevelser (inkludlert den subjektive opplevelsen av problemer), men en hypotese er: Hvis du ikke gir tydelige instruksjoner, så sier du implisitt «Jeg stoler på deg». Da sier du at her må du, som leietaker, selv finne ut hva som bør gjøres. Hvis du har fått en instruksjonsbo, vil du som leietaker kanskje tenke (mer eller mindre bevisst) at alt annet ikke nevnt er fritt vilt. Hvis det ikke står at du må ta med deg maten din fra kjøleskapet, så gjør du ikke det. Hvis du ikke hadde fått noen instruksjoner, ville det vært naturlig å tenke at du burde ta med deg maten din fra kjøleskapet.

Hvis et selskap har en liste med regler for når ansatte skal ha hjemmekontor, så er det en annen måte å si at de ikke stoler på de. Det vil (bevisst eller ubevisst) oppfordre til alt som ikke er i listen med regler. Hvis du derimot ikke har en liste med regler, sier du (uten å si det direkte) «jeg stoler på deg».

Så istedenfor å gi en lang liste med instruksjoner og regler, gi de ingenting. Si bare «kos deg», «lykke til», «selvfølgelig», «null problem» eller «helt fint». Da sier du samtidig: «Jeg stoler på deg», og du vil få færre problemer.

Litt mer

2025-07-24T13:39:13Z

Du trenger ikke å være enten vegeterianer eller ikke vegeterianer, du kan bli litt mer vegeterianer. (Teknisk sett ikke korrekt, men det er et poeng her.)

Du trenger ikke gå full munk og leve et buddhistisk liv, men du kan leve litt mer som en munk.

Du trenger ikke engasjere deg i alle menneskerettighetskamper, men du kan engasjere deg litt mer i de tingene som betyr noe.

Du trenger ikke bli en som smiler hele tiden, men du kan smile litt mer.

Du trenger ikke å lage noe helt perfekt universelt utformet, men du kan lage det litt mer tilgjengelig.

Du trenger ikke å bli en optimist, men du kan være litt mer optimistisk.

Vi må ikke la det å gjøre noe fullt ut stå i veien for å gjøre litt mer av noe.

Anti-produktivitet

2025-07-24T14:02:28Z

Hvorfor skal vi plent produsere mer? Hvorfor skal vi jakte etter å være mer produktive?

Mer betyr ikke nødvendigvis bedre. At du lager mer kode, mer funksjonalitet, større selskap eller flere tjenester betyr ikke at det blir bedre. Vi bør hige etter å skape mer verdi – ikke å skape mer. Vi skaper allerede mer enn nok som ikke skaper verdi.

Litt for sjeldent tenker vi at det beste vi kan gjøre er å fjerne noe.

Litt oftere burde vi tenke «Hvordan kan vi gjøre dette bedre uten å legge til noe?» eller simpelthen «Hva kan vi fjerne?»

Omfavn grumset

2025-07-24T14:08:58Z

Du har masse grums. Ting du skulle ønske du var, ting du skulle ønske du ikke var. Egenskaper du skulle ønsket du hadde, utfordringer du gjerne skulle vært foruten.

Det har vi alle.

De som har det best? De som omfavner det. De som ser på ulempene sine og enten aksepterer rammene eller snur det om til noe positivt.

Skrivemaskin

2025-07-25T10:58:59Z

Jeg er på en nostalgibølge. Først kjøpte jeg meg en ordentlig Swiss Army Knife™ i Sveits, så kjøpte jeg meg en platespiller på HiFi-klubben.

Nå var vi, meg og samboeren min, på bruktbutikk for å kjøpe nytt servise, og tror du ikke det stod en skrivemaskin type Brother Student der? Jeg har aldri hørt om den, jeg kan ingenting om skrivemaskiner, men den snakket til meg. Da den kostet 155 kroner, tenkte jeg det var en no-brainer. BeeGee-platene til 25 kroner per stykk fikk jeg også med meg.

Jeg visste ikke om skrivemaskinen fungerte, men etter litt fikling så viste det seg at den fungerte helt prikkfritt, og følelsen av å skrive med den på et fysisk papir er noe helt annet enn på dette digitale tastaturet.

Husker ikke sist jeg var så fornøyd med et kjøp.

Nå skal jeg skrive bok på den.

Bok skrevet på skrivemaskin

2025-07-25T11:10:27Z

Jeg har kjøpt skrivemaskin, og det satte noen tanker i hodet på meg.

I det siste har jeg lest (hørt på lydbok) noen av bøkene til Haruki Murakami, som Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping og Novelist as a Vocation. Her snakker han blant annet om hvordan det var å skrive bøker før vi hadde digitale verktøy med slett, kopier, klipp og lim.

Min første tanke har vært hvor slitsomt det måtte være å skrive på en skrivemaskin. Han måtte skrive sider på ny, kunne ikke slette avsnitt enkelt, det var slitsomt å flytte noe og han kunne ikke enkelt gjøre om på teksten.

Men nå som jeg har fått meg en skrivemaskin tenker jeg hvor fabelaktig slike begrensninger kan være. At du blir tvunget til å først skrive ut tankene dine i et første utkast, før du nærmest blir tvunget til å gå gjennom alt og skrive på ny sider som trenger det. At du må ha et mye mer omtenksomt og bevisst forhold til innholdet, og ikke bare superenkelt (som du kan på digitale flater) slenge inn, flytte og slette som du vil.

Nå har jeg lyst til å skrive en bok på skrivemaskinen min.

Det stopper ikke der, for jeg tenker ikke at det kun handler om å produsere innholdet i en bok. Men at boken – i seg selv – blir skrevet på en skrivemaskin. Altså ingen digitale trykkfiler, ingen autokorrektur, ingen justering av font og ingen siste sletting av et avsnitt eller fiksing av en skrivefeil. At det siste manuskriptet blir skrevet på skrivemaskinen, og både sidenummer, forord og innholdsfortegnelse blir også laget på skrivemaskinen. Så er tanken at jeg skal gå til noen med en risoprinter, få trykket opp kanskje 100 eksemplarer av hver side, og så finne noen som kan hjelpe meg å binde de separate sidene til en bok.

Hvordan jeg skal lage coveret vet jeg ikke enda.

Det er i hovedsak to ting som tiltaler meg med dette:

Det er anti-KI, altså tydelig og understreket laget av et menneske. Ingen digitale hjelpemiddel i skriveprosessen.
Leseren vil, forhåpentligvis, få en sterkere tilknytning til meg som har skrevet det. Det blir på en måte enda nærmere tankene mine, følelsene mine og håndverket mitt.

Pompøst? Kanskje. Kommer jeg til å gjøre det? Sannsynligvis ikke. Liker jeg å tenke tanken? Veldig.

Verdien av hverdagslige ting

2025-07-25T11:29:58Z

Jeg har prøvd å optimalisere livet mitt slik at jeg kan bruke mest mulig tid på det jeg bryr meg mest om: familie, jobb og trening. Jeg har gjort alt for å unngå å gjøre hverdagslige, kjedelige og tidkrevende ting. Det betyr at jeg har hatt vaskehjelp, gitt blaffen i å vaske bilen og jeg har tillatt meg å ha det rotete og ustrukturert rundt meg. Ved et punkt lovet jeg meg selv at jeg skal ha profesjonell hjelp neste gang jeg skal gjøre noe oppussing, slik at jeg slapp å bruke tid på å frustrere meg over gipsing, sparkling, maling, bygging og fiksing.

Alt i optimaliseringens navn.

En konsekvens av dette har vært at hver gang jeg har måttet gjøre noe av det jeg ikke har klart å optimalisere bort, så har jeg blitt frustrert. Vaske klær? Frustrert. Brette klær? Frustrert. Kjøpe dopapir? Frustrert. Skifte sengetøy? Frustrert. Vaske trappeoppgangen ren for grønske? Frustrert. Kjøre bilen på service? Frustrert. Du skjønner tegninga.

Og alle disse tingene som jeg ikke har klart å optimalisere bort, de tar ganske stor plass i livet mitt og i hverdagen.

Men hvorfor må det være negativt? Hvorfor skal jeg bli frustrert over noe som er en del av hverdagen og livet? Hva hvis jeg klarer å snu på det, og se gleden og verdien av de «verdiløse» hverdagslige tingene?

For alle disse hverdagslige tingene er ikke utfordrende ting. Det er ting jeg løser uten problemer. Det er en mulighet for enkle små seiere i et liv med mange kompliserte problemer. Tenk hvis disse tingene er det som kan gi meg en ramme av ro og velvære?

Og hvis da konsekvensen av å se gleden og verdien av de hverdagslige tingene gjør at jeg får det ryddigere rundt meg, jeg finner lettere tingene mine, det er mer lystbetont å ta i bruk ting fordi de er i orden, burde jeg ikke omfavne det?

I tillegg så er jeg ganske sikker på at tiden og energien jeg bruker på å frustrere meg over disse hverdagslige tingene, er kanskje mer enn jeg hadde brukt på å gjøre de. Men da med glede og uten å tenke på det som et ork.

Hvis jeg da tar det ett steg lenger, og gjør mer ut av de hverdagslige tingene. Begynner å bake surdeigsbrød hver dag, reparerer mine egne klær eller lager mine egne kjøkkenredskaper. Vil jeg da får mer glede? For hvis jeg velger å gjøre slike ting, da vil det ikke være forbundet med frustrasjon hver gang jeg gjør det?

Dette er ikke helt gjennomtenkt, og det er ganske ferske tanker, men jeg tror at en endring i tankesett på dette kunne gitt meg et bedre liv.

Vi vil ikke lage mer

2025-07-25T12:08:48Z

«Lag mer med KI!» roper KI-evangelistene fra hustakene. Vil vi lage mer, egentlig?

Det har aldri vært vanskelig å lage mye. Det vi har kavet med, er å lage det som er riktig, og vi bruker mesteparten av tiden på å finne ut hva som egentlig skaper verdi.

Hvis du hadde visst hva som skapte verdi, hva som var riktig, så hadde det å lage og skape det vært både fornøyelig, lystbetont og ikke føltes ut som en flaskehals.

Salgs-pitchen fra KI-selskapene er «Vi hjelper deg å produsere mer!». Nei, takk, bank på neste dør. Kom tilbake når du kan si: «Vi hjelper deg å finne ut hva som faktisk skaper verdi!». (KI kan hjelpe litt med dette. Men bare litt.)

(Generativ) KI er kun et verktøy. Et verktøy som kan gi oss litt mer fart der vi trenger å få generert, produsert eller laget noe som kan hjelpe oss å komme et lite steg nærmere å finne ut hva som gir verdi.

KI er ikke løsningen. KI skaper ikke produkter og tjenester av verdi. KI skaper ikke verdi.

Det er det vi, menneskene, som gjør. Og kanskje bruker vi KI – som et verktøy – når vi gjør det.

Mer

Også postet på LinkedIn-profilen min.

Hva er erfaring?

2025-07-27T11:37:34Z

I arbeidslivet handler erfaring om å ha jobbet med noe tidligere. Hvis du har jobbet med det over lang tid, så har du lang erfaring med det. Erfaring verdsettes høyt.

Det er problematisk.

Jeg får vondt i magen av ordet «erfaring». For det blir brukt for å ekskludere flinke mennesker uten erfaring. Mennesker som ofte skaper mer verdi enn de med erfaring.

For erfaring er ikke utelukkende positivt. At du har erfaring kan også bety:

Du har jobbet med noe lenge – uten å bli flink til det.
Du har lang erfaring med noe – fordi du ikke har klart å bevege deg videre.
At du har vært heldig og havnet i en rolle du har klart å klamre deg fast til over lang tid. Derfor har du lang erfaring i den rollen.
Du lærte deg det grunnleggende for å kunne gjøre jobben, men har ikke vært interessert i å utvikle deg videre. Men du har fortsatt mange års erfaring.
At du har erfaring med noe, betyr ikke at du har jobbet målrettet for å bli flinkere i det. Jeg har kjørt bil i 24 år. Selv om jeg har 24 års erfaring med å kjøre bil, så kan jeg ikke stille opp i et rally. De med bare noen uker eller dagers fokusert Rally-trening, og som er motivert og interessert, ville vunnet enkelt over meg.

Det som burde verdsettes over erfaring er personlige egenskaper. En motivert og interessert person med lite eller ingen erfaring leverer ofte mye mer verdi enn en passiv og uinteressert person med mange års erfaring.

En person med driv og evne til å se hva som må gjøres, leverer verdi langt utenfor rollen de jobber som.

De som er interessert i flere ting enn det spesifikk fagfeltet eller emnet det ønskes erfaring i, har en tendens til å levere mer verdi.

Det skal sies at det selvfølgelig er mange tilfeller hvor erfaring er verdifullt, og det er mange folk hvor deres lange erfaring definitivt er en verdifull ting. Men bildet er mer nyansert enn som så, og vi bør åpne øynene og se verdien av uerfarenhet.

Vi trenger ikke mer – vi trenger bedre

2025-07-27T11:53:36Z

Vi har kommet til et punkt i verden, kanskje for lenge siden, hvor mer er verre. Vi har en overflod av ting, og vi trenger ikke mer.

Det vi trenger er bedre. Færre og bedre ting. Færre og bedre løsninger.

Vi trenger ting som varer, ting som fungerer og ting vi kan reparere. Ting vi kan stole på og ting som ikke bidrar til økt tankeløst forbruk.

Ofte handler det å lage bedre ting om å kutte. Om det er funksjonalitet i en digital løsning eller ekstratustyr i en bil.

Jo færre ting du har, dess færre ting kan bli ødelagt. Og da øker du sannsynligheten for at det du har fungerer.

Hvis produsenter heller er fokusert på å lage det de har bedre, istedenfor å plent prøve å finne på nye ting, så ville vi hatt bedre (og færre) ting.

Færre bevegelige deler

Jeg lurer på om det er en fin analogi her? Hvor «bevegelige deler» både kan handle om bevegelige deler på fysiske ting, men også bevegelige deler i digitale løsninger hvor det er analogt med funksjonalitet. Enhver bit funksjonalitet er en bevegelig del.

Hvem som sier noe er like viktig (eller viktigere) enn hva som blir sagt

2025-07-27T12:00:56Z

Når noe blir sagt er kun en del av det ordene. En annen stor del er hvem som sier det og hvilken kontekst de sier det i. Det kan handle om:

Kjønn. Om en mann sier noe kan det bety noe helt annet enn hvis en kvinne sier det samme.
Religion og etnisitet.
Historien deres.
Historien rundt de.
Etnisitet.
Status.
Posisjon.
Agenda.
Relasjonen til deg som leser.

Hvis en personlig trener hadde sagt:

Kalorier er det viktigste.

hadde det hatt en annen betydning enn hvis det var en overlevende fra en konsentrasjonsleir som sa det.

Hvis Albert Einstein hadde sagt:

Menneskeliv er viktigere enn vitenskap

så hadde det hatt en annen betydning enn hvis en abortmotstander hadde sagt det.

Dette gjelder også for selskap. Hvis Leger uten Grenser sier en ting betyr det fort noe helt annet enn om Coca Cola sier det samme.

Vær bevisst på hvem du er som avsender og hvilken kontekst du sier det i, for det har mye å si for hvordan det blir forstått.

Jeg liker ikke merkelapper

2025-07-27T12:10:48Z

En av grunnene til at jeg kaller meg «20 % punker» er at jeg ikke liker merkelapper. Jeg har måttet grave litt i meg selv for å finne ut hvorfor, og har disse hypotesene:

Jeg liker ikke begrensningen en merkelapp har. Hvis jeg hadde kun kalt meg «designer» hadde det vært vanskeligere å gjøre noe annet.
Å knytte seg for tett til merkelapper gjør at det blir en del av identiteten. Hvis du da mister den merkelappen så mister du en del av identiteten din. Da tviholder du kanskje for lenge på en merkelapp du skulle fjernet for lenge siden. Og hvis du mister den på grunn av et uhell (f.eks en løper får en alvorlig løpsskade), så vil det ha større implikasjoner enn hvis du ikke hadde den merkelappen.

Å gi andre merkelapper er også dumt, men de har en tendens til å klare det helt fint selv.

Hvis noen kaller seg for utvikler, så er det vanskeligere å få den personen til å bidra på noe annet enn utvikling.

Og vi kan strekke denne strikken litt lenger:

Jeg har mang en gang sagt «Jeg hater folk som ikke bruker blinklys». Det jeg burde si er «Jeg hater når folk ikke bruker blinklys». Fordi å gi folk merkelappen «en som ikke bruker blinklys» blir urettferdig. Det er også unødvendig generaliserende å hate hele mennesket på grunn av en handling du misliker.

Så istedenfor å «hate elsparkesykler», så kan du heller være mer spesifikk og fokusere på handlingen: «jeg hater når folk parkerer elsparkesykkelen på dårlig måte».

At noen (meg selv inkludert) gjør noe, gjør de ikke fortjent til en merkelapp.

Å bruke merkelapper som et retorisk grep

Fra en LinkedIn-post av Daniel Pink

I et forskningsforsøk fikk to grupper det samme spørsmålet, stilt på to forskjellige måter:

Første måten: «Kan du hjelpe meg å rydde?» Andre måten: «Kan du være en hjelper, og bli med å rydde?»

Den andre måten gjorde det 33 % mer sannsynlig at de hjalp å rydde.

Så med å gi folk en merkelapp, en identitet, altså at de ville være en «hjelper» økte sannsynligheten for at de hjalp.

Drittutkast

2025-07-28T11:26:17Z

Et drittutkast er et førsteutkast, bare med et annet navn.

Og det er navnet som er poenget: med å kalle det et drittutkast senker du forventningene til det som lages, både for leseren og den som skal lage det.

Et drittutkast skal ikke være bra, det skal være dritt. Hvis det er for bra er det et feilet drittutkast.

Snille menn er problemet

2025-07-28T14:59:59Z

Jeg har tenkt på hvordan vi snille menn er problemet. Fordi vi ikke sier ifra nok til de mennene som gjør slemme ting, og at det er en av de viktigste grunnene til at vi fortsatt har så mange menn som gjør slemme ting i samfunnet.

Dette har jeg lyst til å lage en LinkedIn-post om, med en egen emneknagg og hele pakken (#snillemenn). Bare for å plante ideen der ute, for jeg tror den kan være verdt å dele. Kanskje den fester seg, og kanskje den kan gjøre en forskjell? Her er i hvert fall notatene om temaet.

Samtidig er dette en måte for meg å sprekke ballongen på, hvis det skulle bli noe.

Drittutkast #2

En mer spørrende tilnærming: Menn er noe dritt. Men heldigvis er ikke jeg en slik mann. Jeg er en snill mann, og derfor kan jeg riste på hodet og himle med øynene hver gang jeg hører om menn som gjør ting som er dritt.

Men er det nok? At jeg er snill? Er det nok at jeg ikke gjør ting som er dritt?

Jeg vil sitere prekenen i begynnelsen av kultfilmen Boondock Saints:

But there is another kind of evil... which we must fear most, and that is the indifference... of good men!

For her sitter jeg, en snill mann, og uffer meg over alt det drittmenn gjør.

Men gjør jeg noe?

Hva gjør jeg når vi er bare menn i et rom og noen lirer av seg en kvinnefiendtlig vits?

Hva gjør jeg når en god venn som har hatt et glass eller to for mye, klapser en kvinne på baken når vi er ute på byen?

Hva gjør jeg når den eldre medarbeideren forteller at jeg må «passe på å ha kvinnfolket under kontroll»? Humrende, riktignok.

Hva gjør jeg når jeg sitter i et styremøte med kun hvite, middelaldrende menn, vi snakker om mangfold og en sier: «Ja, vi får vel få inn en bifil dame i rullestol med en annen etnisk opprinnelse, så får vi dekket alt»? Med glimt i øyet, selvfølgelig.

Hva gjør jeg når vi er kun menn som snakker om en voldtekt, og han ene sier «men hun var sikkert lettkledd».

Hva gjør jeg når en mann begynner, på en nedlatende måte, å forklare noe til en kvinne (mansplaine)?

Hva gjør jeg når en venn sier noe om kvinners rettigheter, og en annen venn hånlig slenger ut «Hva? Er du feminist, eller?»

Hva gjør jeg når noen sier på kvinnedagen «Hvorfor har kvinner en egen dag? Er ikke menn like viktig, eller?»

Jeg håper og tror jeg er en slik som sier ifra. Men jeg tror det er for få menn som sier ifra, og det er hele poenget mitt:

Det er fordi for få snille menn sier ifra at det fortsatt er så mange menn der ute som gjør dritting.

Derfor er snille menn problemet.

Drittutkast #1

Snille menn er problemet. Snille menn som ikke sier ifra, snille menn som er redd for å skape dårlig stemning, snille menn som ikke tror det nytter. Det er de som er problemet.

For mange snille menn sitter og riser på hodet når de hører om overgrep, tafsing, sjikane og kvinneundertrykkelse. «Jeg er i hvert fall en snill mann, for jeg gjør ikke slikt.» Det stemmer sikkert, for de aller fleste menn er snille menn.

Men snille menn som ikke sier ifra når noen lirer av seg spøken «Huh, hun har vel mensen, tenker jeg», eller snille menn som ikke gir tydelig beskjed om at det ikke er greit når en kompis klapser en dame på baken når de er ute på byen med kompisene, de er problemet. Eller snille menn som rister på hodet når han litt eldre karen fra lageret slenger ut slibrige kommentarer til damene på julebordet, de er også problemet.

For kvinnene kan ikke stå alene og si dette, hvordan noe oppfattes har veldig mye med hvem som sier det. Hvis det er en kvinne, som i tillegg er en feminist, som sier at det ikke er greit å tafse på lettkledde damer på byen tenker fort de som gjør det «Ah, typisk feminister.» Men hvis du, kompisen, sier tydelig ifra, så tenker de kanskje «Hm, kanskje det ikke er greit det jeg gjør?»

Og hvis alle vi snille menn hadde sagt ifra hver gang noen menn gjør slemme ting, så vil kanskje færre menn gjøre de slemme tingene?

Da er vi ikke bare snille menn, da er vi snille menn som er en del av løsningen.

Ideer verdt å dele

2025-07-28T15:05:50Z

Jeg husker ikke hvem som sa det, men mulig det var i Lenny's Podcast og episoden med Bob Baxley. Det jeg sitter igjen med er:

Det er forskjell på å dele din mening og på å dele en idé med verden. Dette tankesettet senket terskelen for hva jeg legger ut i sosiale medier. For hvis det handler om ideen – ikke så mye om meg og mine meninger – så er det ikke like sårbart.

(På dette nettstedet er terskelen så lav at det ikke betyr like mye.)

Ei ditt eget innhold

2025-07-30T13:19:50Z

Ida Jackson skal ha æren for å treffe meg med dette budskapet i et lynfordrag på Y-konferansen under pandemien.

Poenget er: Ei ditt eget innhold. Publiser blogginnleggene, notatene, tankene, bildene, lydfilene og videoene der det er du som eier og har kontroll på innholdet. Samle inn e-postadresser til et nyhetsbrev sånn at du eier følgerne dine og oppfordre folk til å abonnere på RSS-feeden din istedenfor å følge deg på LinkedIn.

Så kan du heller vurdere å dele innholdet på en annen plattform, for eksempel et sosialt medium, men da er det lurt å peke tilbake til der innholdet egentlig ligger.

Da er du ikke i noen andres nåde. Da slipper du å bekymre deg for at en skruppelløs tredjeaktør som da eier innholdet ditt og kan gjøre hva de vil med det. Trene en KI, selge det videre eller bare slette det.

Du slipper også å være i algoritmenes nåde og på et blunk miste følgere, rekkevidde og i verste fall levebrødet.

Dette har blit tenkt på av andre, og det finnes til og med et akronym: POSSE og står for: Publish (on your) Own Site, Syndicate Elsewhere.

[…] the practice of posting content on your own site first, then publishing copies or sharing links to third parties (like social media silos) with original post links to provide viewers a path to directly interacting with your content.

Du trenger ikke være så flink

2025-07-30T21:09:49Z

Du trenger ikke være så flink i faget ditt. Du trenger bare å være:

Profesjonell
Pålitelig
Proaktiv

Så er du mer verdifull enn de flinkeste som ikke er dette.

Mine prinsipper og standpunkt

2025-07-31T15:17:49Z

Jeg har noen prinsipper, men jeg har aldri skrevet de ned. Dette er et forsøk på det.

Hvis dette fungerer, at jeg klarer å skrive det ned, så kan hvert prinsipp være et eget notat under et eget tema for prinsipper.

Noen av disse er kanskje mer standpunkt enn prinsipper?

Livet

Jeg må kunne endre standpunkt (prinsipp). Det kan dukke opp ny informasjon eller jeg kan forstå ting på en ny måte. Å tviholde på prinsipper bare fordi det er prinsipper er ikke bra. Samtidig er ikke prinsipper noe man skal ta lett på.

Familie og venner

Oppdragelse

Utdannelse

Forretning

Design og produktutvikling

Veldedighet

Forbruk og bærekraft

Politikk

Religion

KI

Kunst

Internett, teknologi og sosiale medier

Mobil og skjerm: Vi må ikke stigmatisere mediet, men kontrollere bruken. Sagt med andre ord: det er ikke skjermen og mobilen som er problemet – det er hvordan den blir brukt. Å forby mobil og skjerm blir som å brenne alle bøker fordi noen av bøkene er skadelige. Det er ikke tvil om at det er mye skadelig som skjer på skjerm og mobil, men det er også veldig mye bra. Ikke la oss forby mediet, men heller gjøre folk (spesielt barn og unge) bevisste på konsekvensene. Det er bedre å forby skadelige tjenester og apper enn å fjerne skjermen.

Bruktbutikker på Nord-Jæren

2025-08-04T10:34:14Z

Dette er en oversikt, primært for meg, over bruktbutikker på Nord-Jæren (nær Sandnes). Listen er ikke komplett, og du må gjerne tipse meg om flere.

Merk: Dette er typisk et notat hvor innholdet er for meg, men det er nok motivasjon i at noen andre finner det verdifullt til at jeg har valgt å lage det.

Sandnes

Om Igjen (Sandnes sentrum, kart). Har sortert serviset etter produsent, ellers veldig variert.
Gjenbruken (gamle brannstasjonen, kart)
NMS Gjenbruk Sandnes (Hanasenteret, kart)
Fretex (Sandnes sentrum, kart)
Galleri Normisjon gjenbruk (Sandnes sentrum, kart)
ABON bruktbutikk Sandnes (Sandnes sentrum, kart)
Berheim Antik (Sandnes sentrum, kart)
R:Elsk (kart)

Stavanger

Røverkjøp (Hillevåg, kart)
Fretex (Hillevåg, kart)
Fretex Arkivet (Stavanger sentrum, kart)
Vinylpalass (Stavanger sentrum, kart)
UFF (Stavanger sentrum, kart)
Stas og fjas (Stavanger sentrum, kart)
Løvås Bruktbu (Stavanger sentrum, kart)
NMS Gjenbruk Nygata (Stavanger sentrum, kart)
Moderne vintage (Stavanger øst, kart). Fokus på norsk og skandinavisk møbeldesign fra midten av forrige århundre. De har også LPer.

Klepp og Bryne

NOB Nytt Og Brukt (kart)
Gjenbruken Klepp (kart)
NMS Gjenbruk (Bryne sentrum, kart)
Fretex (Bryne sentrum, kart)

Andre ressurser

12 andre bruktbutikker på Jæren (visitjaeren.no)

Produktselskapets forbannelse

2025-08-07T20:24:42Z

Denne tanken er ikke helt ferdig tenkt. Poenget er at når du rigger et selskap som selger et digitalt produkt, så har du en organisasjon. Gjerne utviklere, designere, produktledere, support og så videre.

For å sysselsette disse så må du lage oppgaver de kan gjøre, problemer de kan løse. Det fører fort til at det blir laget funksjonalitet som aldri burde blitt laget.

Disse nye funksjonalitetene krever flere utviklere og designere for å vedlikeholde, flere produktledere for å videreutvikle og flere på support for å supportere. Og så har du det gående.

Det er produktselskapets forbannelse. (Ikke helt ferdig tenkt.)

«Godt nok»-forbannelsen

2025-08-07T20:26:37Z

Du har sikkert hørt:

Perfect is the enemy of good

Med andre ord: Du må ikke la det perfekte stå i veien for gode løsninger.

«Godt nok»-forbannelsen er lillebroren. På en måte.

Den handler om at når du lager noe som er godt nok, så har du ikke insentiv til å forbedre det. Det er kjipt, det er grovt, det er skittent, men det fungerer.

Mye annet blir prioritert før det som fungerer «godt nok», for det fungerer jo.

Da er det nesten bedre at noe er skikkelig dårlig. Da er det større sannsynlighet for at det blir prioritert, og du kan heller lage noe som er «veldig bra» og ikke bare «godt nok».

(Egentlig kunne dette vært «det funker, jo»-forbannelsen.)

De lovet oss teleportering

2025-08-11T19:56:09Z

De lovet oss teleportering, men ga oss en el-sykkel. Teleportering sa de at vi fikk i neste oppdatering.

I neste oppdatering fikk vi en litt kjappere el-sykkel, for de har ikke løst teleportering enda.

El-sykkel er digg det, men det er ikke teleportering.

De har lovet, igjen, at snart, å så syyykt snart, er teleportering klart! Og det vil endre alt!

Samtidig jobber de videre i kulissene med å lage en enda kjappere el-sykkel.

(Takk til Tore for analogien.)

Annet

Også postet på LinkedIn-profilen min.

Graps

2025-08-11T19:58:11Z

graps
rot; mørje; søle

Vi har for mye graps i verden. Ting som ikke gir verdi. Ting vi ikke trenger.

La oss ikke bringe mer graps inn i verden.

Det var alt jeg hadde å si om den saken. (I denne omgang. Helt til jeg oppdaterer dette notatet igjen.)

60 % flink

2025-08-11T20:51:07Z

Hvis du øver bevisst i 10 000 timer på noe blir du en av verdens fremste i det du øver i 10 000 timer på. (Dette har blitt rimelig greit kritisert, og det er mye mer nyansert. Men hysj nå, jeg prøver å frem et poeng her.)

Så hvis du vil bli en av verdens flinkeste pianister, altså 99% flink i noe, så må du øve fokusert, lurt og bevisst 27,4 timer (🤔) i døgnet hver eneste dag i ett år. Eller 9 timer til dagen i tre år, 5,5 timer til dagen i fem år, 2,7 timer til dagen i 10 år. (Skuddår ikke tatt med i beregningen og tallene er avrundet.)

Det er mye tid.

Men hva hvis du vil bare bli 60 % flink i noe? Da trenger du ikke 10 000 timer, da trenger du, tja, 100 timer. I noen tilfeller 10 timer. Mange ting handler bare om å beherske det, så er du bedre enn 95 % av befolkningen.

Det er overkommelig og ekstremt motiverende.

Andre som snakker om dette

Josh Kaufman på TEDx
Daniel Pink på LinkedIn
Mike Boyds YouTube-kanal. Han dokumenterer hvor lang tid han bruker på å lære seg ting. Klassikerene er Rubik's Cube, énhjulssykkel og sjonglering.

En av de viktigste ferdighetene i livet

2025-08-14T12:24:00Z

Jeg var 15 år gammel og satt opprørt på en benk utenfor skolen. Jeg hadde stormet ut av et foreldremøte. Far og mor kom ut nå, og jeg var usikker på hva som ventet meg.

For ti minutter siden hadde jeg hatt et sinneutbrudd hvor jeg hadde blitt så sint av det læreren sa, at jeg hadde fått nok og stormet demonstrativt ut av klasserommet. Maken til urettferdig behandling hadde jeg ikke opplevde, i mitt ellers så beskyttede og korte liv.

Det far min sa til meg satte seg. Foreldrene mine kjeftet sjelden, og det gjorde de heller ikke nå. Far min viste at han forstod meg og hvorfor jeg hadde stormet ut, og han sa helt rolig:

En av de viktigste ferdighetene du kan ha i livet, er å lære deg å håndtere vanskelige mennesker.

Jeg hadde ikke håndtert dette «vanskelige» menneske (læreren min) på en god måte. Jeg hadde bare agert på sinnefølelsen som urettferdigheten trigget i meg.

Det var tre moment jeg satt igjen med (jeg var kanskje ikke så reflektert med én gang som 15-åring, men det har modnet gjennom livet):

Det finnes mange «vanskelige mennesker» i denne verden.
Jeg kan lære hvordan jeg kan håndterer de.
Det er stor verdi i å være flink til å håndtere de.

Nå er jeg ganske flink til å håndtere «vanskelige mennesker».

PS: «Vanskelige mennesker» er kanskje ikke et presist begrep, men jeg tror du skjønner hva jeg mener.

Midtlivskrise

2025-08-14T12:59:25Z

Jeg er 42 år når jeg skriver dette. Og jeg tror egentlig ikke jeg har en midtlivskrisen, men kanskje jeg benekter det.

Det handler ikke om å få meg motorsykkel, gå fra kona (samboeren) eller snu livet på hodet. For meg er det mer at jeg har kjøpt meg skrivemaskin, LP-spiller, Swiss Army Knife™ og har lyst på en Toyota Hilux 3.-generasjon (med striper). Det handler om at jeg har Finn-søk på bobiler (jeg har alltid vært tiltrukket (deler av) nomadelivet), og jeg kjenner på en trang for å skape mer fysiske ting med hendene. I tillegg har jeg lyst på hengerlappen og snuser litt på lastebillappen.

Om det er en reaksjon på alt grapset i verden (KI inkludert), eller om det er midtlivskrisen, det vet jeg ikke.

Nå, når sommeren er over og hverdagen er tilbake, så har denne midtlivskrisen svunnet litt hen. Men ikke helt. Kanskje jeg egentlig har hatt en midtårskrise?

Verktøy eller løsning?

2025-08-14T20:18:31Z

Verktøy eller løsning? En hammer er et verktøy – ikke en løsning.

Digitalisering er et verktøy – ikke en løsning.

KI er et verktøy – ikke en løsning.

Et verktøy kan være en del av en løsningen, men verktøyet i seg selv er ikke løsningen.

Så la oss slutte å snakke om verktøy som løsninger, og heller la oss snakke om hva vi skal løse.

Først da kan vi snakke om hvilke verktøy vi bør bruke.

Annet

Også postet på LinkedIn-profilen min

KI har drept tankestreken

2025-08-14T20:19:29Z

KI har drept tankestreken. Du vet, det tegnet som er litt bredere enn bindestreken? Det du for eksempel bruker ved sitat, innskudd og kunstpause eller for å markere strekning, periode eller omfang.

Det tegnet vi som bryr oss litt ekstra om grammatikk og tegnsetting bruker, nesten som et hemmelig kodespråk oss imellom. Da kan vi nikke når vi leser en tekst med det og tenke «ohlala, denne personen er opplyst på ting jeg også bryr meg om».

KI har drept det hemmelige tegnet vårt. Tankestreken har gått fra å signalisere «he-hey, jeg ser du kan litt mer om tegnsetting enn den gemene hop» til «jahaja, du har brukt ChatGPT du …»

Fremover vurderer jeg bruke bindestrek - istedenfor tankestrek - for å vise at KI ikke har skrevet tekstene mine.

Annet

Først postet på LinkedIn-profilen min før sommeren.

Jeg er drittlei ramaskrikene rundt KI

2025-08-14T20:21:32Z

(En spontan rant postet på LinkedIn-profilen min)

Jeg er drittlei av ramaskrikene rundt KI. Nei, du må ikke begynne å bruke det. Nei, det kommer ikke til å ta jobben din. Nei, det vil ikke endre så mye som dommedagsprofetene hevder. Nei, det løser ikke automatisk problemer. Og ja – etisk sett er det en søppelfylling, anno før vi begynte å resirkulere.

Her er noen kjappe perspektiver:

«Nei, du må ikke begynne å bruke det.» KI vil komme til deg. Det er når det blir en integrert del av produktene og verktøyene du bruker, at det virkelig vil komme til sin rett. Du trenger ikke lære deg tusenvis av ulike modeller og verktøy for å holde deg relevant. Jobber du derimot med å lage digitale produkter og tjenester, bør du ta det på alvor i produktet ditt.

«Nei, det kommer ikke til å ta jobben din.» Med mindre jobben din kun består i å lage veldig spesifikke ting på bestilling fra andre. For de fleste handler jobben i enda større grad om å finne ut hva som bør lages – og vurdere om det som er laget faktisk er riktig. KI kan effektivisere arbeidet ditt og øke forventningene til hva du får gjort, men det tar ikke fra deg jobben.

«Nei, det vil ikke endre så mye som dommedagsprofetene sier.» Det er stor forskjell på hvilke muligheter en ny teknologi gir, og evnen vi har til å bruke den til å løse faktiske, verdifulle problemer. De fleste overvurderer hvor mye som vil endres på kort sikt. Samtidig er det mulig vi undervurderer betydningen på lang sikt – men vi har god tid til å tilpasse oss.

«Nei, det løser ikke automatisk problemer.» At KI kan lage ting, er det ingen tvil om. Men at det kan lage noe, betyr ikke at det lager noe som faktisk løser et problem det er verdt å løse. (Denne teksten fokuserer på generativ KI, bare så det er sagt, men mange av poengene står for prediktiv KI og andre typer.)

«Og ja, det er etisk en søppelfylling, anno før vi begynte å resirkulere.» Det er forjævlig hva vi som samfunn nærmest blir tvunget til å akseptere. Både bruken av kopibeskyttet åndsverk og energiforbruk er forkastelig.

Så hvis alle KI-broså og -sisså kan tone det ned litt i deres jakt på likerklikk, og slutter å skape unødvendig frykt, kan vi andre få fokusere på å skape ekte verdi istedenfor å stjele folks livsverk og kjøre jordkloden i dass for å lage skvip som vi egentlig ikke trenger.

Jeg er klar for uenighet og diskusjoner i kommentarfeltet. Let's get ready to rumble 🥊🔥

Annet

Også postet LinkedIn-profilen min.

Språkrådet gir blaffen i blinde mennesker på LinkedIn

2025-08-14T20:23:22Z

NB: Språkrådet tok til seg kritikken og lovet å ikke gjøre dette mer.

Språkrådet gir blaffen i blinde mennesker på LinkedIn. Altså, mitt favorittorgan (statlige organ, sådan), som har som oppgave å «styrke det norske språket og bevare språkmangfold», ekskluderer folk med funksjonsnedsettelser.

Dette handler om bruken av fancy tekst. Du har garantert sett det. Det er når folk bruker fete, kursiverte eller krøllete bokstaver i postene sine. Dette skyldes at LinkedIn ikke tillater formatering (som fet og kursiv tekst), og derfor har noen begynt å bruke Unicode-tegn som ligner på bokstaver i stedet. Disse tegnene har imidlertid ingen semantisk verdi og vil ikke bli lest av en skjermleser.

«Mæh. Er dette så viktig?», tenker du kanskje. Kanskje ikke for deg, men for blinde og svaksynte er det viktig.

At Språkrådet gir faen, er i tillegg viktig på grunn av signaleffekten. Hvis ikke herlige og korrekte Språkrådet bryr seg om inkludering, hvorfor skal andre gjøre det?

Du tenker kanskje at jeg burde si ifra til Språkrådet direkte i stedet for å henge dem ut på LinkedIn? I november 2024 gjorde jeg nettopp det, og fikk svar:

«Takk for at du melder fra. Vi håper det kommer en teknologisk løsning på dette, og vil se på hva vi kan gjøre.» De har fortsatt med fancy tekst siden, derfor leser jeg nå mellom linjene: «Det er viktigere for oss å formatere teksten vår enn å inkludere alle. Dette får noen andre fikse.»

Språket vårt er kraftig nok i seg selv og trenger ikke utheving og pynt for å understreke og fremheve. Dette burde Språkrådet vite mye mer om enn meg.

Hvis ikke some-ansvarlig hos Språkrådet bryr seg, kanskje direktør i Språkrådet Åse Wetås gjør det? Eller Head of Communications Anette Hjerde?

Kanskje Norwegian Digitalisation Agency (Digdir) burde få et tips om dette? 🤔 Fancy tekst bryter med suksesskriterie 1.1.1 i WCAG, så det er potensielt et brudd på inkluderingsloven.

*Dette handler ikke bare om blinde folk, men om alle som bruker en skjermleser. For eksempel hvis du vil få noe lest opp mens du er på joggetur. Det påvirker også søkemotoroptimaliseringen og tilgjengeligheten av innholdet for datamaskiner (SEO, KI). Blant annet. Nevnte jeg de med dysleksi? Det er ikke lettere for de å lese disse rare tegnene.

Annet

Først postet på LinkedIn-profilen min.

Motivasjon for en oppgave handler om effekten

2025-08-14T20:31:23Z

Motivasjon er kompliserte greier. Hvorfor er vi motiverte for noe, men ikke for noe annet?

Mange ting er delaktiv i å motivere oss. Som følelser, traumer, status, identitet, helse, og oppgaven i seg selv. Men jeg har fundert litt i det siste på hvor mye det har med opplevelsen av effekten oppgaven har. At vi egentlig stiller oss selv spørsmålet «Hva vil denne oppgaven føre til? Hva vil det gi meg?»

Og hvis vi ikke har troen på at oppgaven fører til en stor nok effekt, så har vi ikke motivasjon til å gjøre det.

Det kan være ting direkte:

mer penger
høyere status
styrke identitet

Eller mer indirekte

unngå negative følelser
slippe å kjenne på traumer
frykten for å dø
samfunnets forventninger

Hvis den opplevde effekten av oppgaven er så viktig som jeg tenker akkurat nå, kan vi motivere oss selv ved å ramme inn oppgaven mer rundt effekten enn oppgaven i seg selv? Kan vi bli flinkere til å identifisere de oppgavene som faktisk har mest effekt, istedenfor å bruke tid og energi på oppgaver med mindre ønsket effekt?

Motivasjon, disiplin og rutine

2025-08-14T20:39:59Z

Hvis du vil gjøre over tid starter det med motivasjon.

For å få deg til å gjøre det krever det disiplin.

Når du har gjort det mange nok ganger blir det en rutine.

Motivasjon er flytende og ikke konstant.

Disiplin krever energi og fokus.

Rutine gjør at du hverken trenger motivasjon eller disiplin, det bare skjer.

Med andre ord: Rutine er det du bør jobbe mot. Før motivasjonen svinner hen, eller før du ikke har energi nok til å være disiplinert.

Minner for livet

2025-08-16T15:14:32Z

Hva husker du fra barndommen? Hva husker du fra din første jobb? Hva husker du fra tiden du gikk på skolen? Hva husker du fra tiden med noen nær deg som har gått bort? Du husker ofte det som var annerledes, spesielt, gøy, skremmende eller trist. Av og til er hjernen litt rar og husker ting som egentlig virker ganske hverdagslige og uviktige, men det var noe i det øyeblikket som gjorde det annerledes.

Hvis du tenker tilbake på de siste månedene, hva er det du husker? Er det oppvasken du tok for fire uker siden? Da du satt, nok en gang, og skrollet på TikTok forrige lørdag morgen? Er det den gangen du var på den samme daglivarebutikken du alltid handler på og kjøpte de samme varene som vanlig?

Det beste livet er det hvor det er mange minneverdige øyeblikk. Og det er i prinsippet enkelt, men i praksis ikke alltid så lett, å skape disse øyeblikkene.

Det handler bare om å gjøre noe annerledes.

Walkman

2025-08-23T07:31:35Z

Oppdatering: Jeg har kjøpt Walkman! En WM-F77. Oppdaget etterpå at den er brukt i Cobra Kai. Nå må jeg finne ut hvordan jeg fikser den (bytte reim, sannsynligvis). Har kjøpt en iFixit Pro Tech verktøysett til å hjelpe meg med jobben.

Reisen

Som del av min personlige nostalgibølge har jeg også fått lyst på en Walkman. Den første jeg tenker på er den gule sportsvarianten, men det er ikke bare én modell fant jeg fort ut av. Her er det jeg har funnet ut for å prøve å finne den beste retro walkmanen for meg. Det er ikke nødvendigvis en av sportsvariantene.

Walkman-merkevaren favner en god del bredere enn bare de bærbare kassettspillerne jeg assosierer det med, og de bruker det fortsatt på de bærbare lydspillerne sine (det jeg fortsatt ville kalt MP3-spillere).

Det finnes en del Walkman Sports-enheter på Finn, men de er enten veldig slitte eller veldig dyre.

Planen er å, over tid, se om jeg er heldig nok til å finne et eksemplar på en lokal bruktbutikk.

Sports, Sony eller noe annet?

WM-D6C skal være noe av det beste, men de koster også skjorta.
WM-DC2 er et alternativ, visstnok, men finner ingen til salgs i Norge og den koster også skjorta.
WM-B39 blir også nevnt, og selv om jeg ikke finner noen til salgs i Norge er den vesentlig rimeligere.

Andre merker har jeg ikke vurdert enda.

Historie og fakta

Sony produserte Walkman for kassetter fra 1979 til 2010 og solgte rundt 200 millioner eksemplarer.
Sony brukte Discman for bærbare CD-spillere fra 1984 til 1997 da de la de under Walkman-navnet.

Ressurser

Wikipedia om Walkman.
Walkman.land, et arkiv med mange forskjellige bærbare kassettspillere.
/r/walkman, en subreddit.
Sonys moderne walkmans

Vi stemmer med pengene våre og oppmerksomheten vår

2025-09-02T13:43:53Z

(Penger er det de fleste aktører egentlig vil ha. Oppmerksomhet er noe de kan gjøre om til penger.)

De eneste som kan gi de penger eller oppmerksomhet er oss. Altså oss mennesker. All handel, all forretning, all kapitalistiske geskjeftigelser er drevet av at vi mennesker bruker penger på noe eller gir det oppmerksomhet (så de kan gjøre det om til penger).

Det betyr at de vi velger å gi pengene eller oppmerksomheten vår, vinner.

Velger du å bruke penger eller oppmerksomhet på Tesla, Facebook, Temu, Tiktok, , så vinner de. De vinner over de du ikke gir penger eller oppmerksomhet, de som kanskje egentlig fortjener å vinne.

Men disse er kjemepflinke til å få deg til å gi dem penger og oppmerksomhet, og det er der vi må stå imot.

Vi kan snakke høyt om hvor teit Facebook er, stemme på politiske partier og gi til veldedighet. Det hjelper litt. Men den viktigste stemmen vår er hvordan vi bruker pengene våre og hvor vi velger å rette oppmerksomheten vår.

I tillegg sender det signaler hvor vi velger å bruke pengene og oppmerksomheten vår. Folk rundt oss ser om vi kjører en Tesla, og da sender vi signaler om at det er greit å kjøre Tesla. Andre folk ser om vi poster på Facebook eller Tiktok, og det sender signaler om at det er greit. Da gir andre fra seg pengene og oppmerksomheten lettere.

La oss gi pengene og oppmerksomheten til de som burde vinne. De som har en ryggrad, de som har verdier – og står for de. De som er villige til å ta økonomiske tap fordi det er det riktige å gjøre; fordi prinsipper er viktigere enn økonomisk gevinst.

Mine anti-stemmer (det jeg ikke kan stemme på med god samvittighet)

Substack, fordi de støtter nazister.
Tesla, fordi Elon Musk.

Hvordan overbevise noen om verdien av design

2025-09-10T09:48:00Z

Først og fremst: «design» er et utrolig uheldig begrep på det vi gjør. Det er kanskje det første rådet: unngå å bruke ord som «design», «ux», «designmetodikk» og «tjenestedesign». Vi har prøvd å utdanne folk i at «design er så mye mer enn det visuelle» i alle år, og vi har feilet. Og, på den noten, slutt å si «brukervennlig».

Dette er et notat jeg startet på for en stund tilbake for å samle ressurser, perspektiv og råd om hvordan overbevise om verdien av design. Både fordi jeg selv har måttet streve med det som konsulent, men også fordi det er en av de tingene designere sier at er vanskeligst med yrket.

Rot!

Dette dokumentet er masse rot. Jeg deler alt nå, og rydder ved anledning. Du vet, som en digital hage. Så det er fullt mulig at det er lenker som ikke fungerer, sitater som ikke gir mening og struktur som ikke blir fulgt.

Notatene

Vital Friedman på LinkedIn

How To Make A Strong Case For UX Research 26.06.24 (11:38) Vitaly Friedman on LinkedIn: #ux #design How to defend design process 27.06.24 (11:05)

Rapporter

Why Design Thinking Works HBR Resources | Design Council Rapporter fra Design Council UK https://designintech.report/ Design in Tech report Redesigning the design department | McKinsey (27. april 2022) The business value of design | McKinsey 300 bedrifter (25. oktober 2017) https://www.mckinsey.com/business-functions/mckinsey-design/our-insights/business-value-of-design/overview https://doga.no/globalassets/rapporter-og-caser/rapporter/the-business-value-of-design.pdf (McKinsey) https://www.pwc.com/us/en/services/consulting/library/consumer-intelligence-series/future-of-customer-experience.html (Experience is Everything, PwC, 2017/18) Best success stories of companies with UX/UI strategies Good ergonomics is good economics A designer’s role is NOT “at the table” | by Ida Persson | Mar, 2024 | UX Collective

Historier

How Lego clicked: the super brand that reinvented itself | Lego | The Guardian og https://bookshop.theguardian.com/brick-by-brick-2.html How Samsung Became a Design Powerhouse https://doga.no/aktuelt/-tjenestedesign-bor-brukes-mye-mye-mer-i-helsevesenet/

https://doga.no/metoden-bak-odas-suksess

⚠️ How Design Thinking Transformed Airbnb from a Failing Startup to a Billion Dollar Business | First Round Review

https://www.linkedin.com/posts/michaelmckay71_designthinking-enterprisedesignthinking-whydesignthinking-ugcPost-6883750196581330944-EnEt Dansk CEO som bruker design thinking i strategiske prosesser

Fra gigantenes munn

IBM

IBM Design https://www.ibm.com/design/thinking/static/Enterprise-Design-Thinking-Report-8ab1e9e1622899654844a5fe1d760ed5.pdf

6 major tech companies have doubled their design hiring goals in last half decade – TechCrunch "In the last five years, Big Blue has grown its designer to developer hiring target from 1:72 to 1:8." 2017

Netflix

How Netflix designs for flexibility https://netflixtechblog.com/hawkins-diving-into-the-reasoning-behind-our-design-system-964a7357547 Designsystem

Perspektiv

20 Levers for Communicating the Business Impact of Design | Designer Fund McKinsey Are you asking enough from your design leaders? | McKinsey 20 Levers for Communicating the Business Impact of Design | Designer Fund rammeverk Why invest in design?. Why invest in design? I have heard this… | by Jens Wedin | Medium Three Tips for Demonstrating Value – Charles Lambdin When Companies Question the Value of Design | by Alan Cooper | Medium Forrester High-Impact Research: The Ingredients For An Effective UX And Design Research Practice (betalingsmur) Why Start-ups Fail 1. problem definition 2. solution development 3. solution validation (Kilde: https://www.cbinsights.com/research/startup-failure-reasons-top/ ) Why Startups Fail «In fact, the number one reason why start-ups fail was “no market need.” In other words, there was no customer.» SDN | Case Studies (Fra Adam St. Lawrence) Core77 Design Awards | 2021 (Fra Adam St. Lawrence) Core77 Design Awards | Service Design https://articles.uie.com/yes-alan-there-is-an-roi-for-ux-design/ Jared Spool Data & Design by Kai Wong | Christopher K Wong | Substack How to pitch user research if your organization seems reluctant. How to get buy-in for user research when budgets are tight. https://doga.no/aktuelt/en-ting-ma-vi-ta-pa-alvor-hvis-det-virkelig-er-vanlige-folks-tur/?utm_source=DOGAs+nyhetsbrev&utm_campaign=68114dff54-Nyhetsbrev_uke_49_2021&utm_medium=email&utm_term=0_b844714e7e-68114dff54-338707946&ct=t(Nyhetsbrev_uke_49_2021)&mc_cid=68114dff54&mc_eid=f27841ba41 Hire More Designers, OK? (Video) Why does design exist? - IxDA talks Convincing Your Boss To Invest In UX For Success Boag boagworld

Fra Adam st. Lawrence

Rapporter

The average number of designers in a company is 27. (And 5 other facts about design today) | by InVision | Inside Design | Medium Back Button Invision

Verdien av et designsystem

Measuring the Impact of a Design System | by Cristiano Rastelli | Medium https://about.gitlab.com/blog/2021/02/16/measuring-the-value-of-our-design-system/ https://netflixtechblog.com/hawkins-diving-into-the-reasoning-behind-our-design-system-964a7357547
Episode 2 - Selling the value of your design system - DSM Expert Advice | InVision
The Value of Design Systems Study: Developer Efficiency and Design Consistency Potensielt veldig bra artikkel/studie!

Universell utforming

4 Common Ways Companies Alienate People with Disabilities HBR

Hvem har et designsystem?

UX Norge-oversikt
- Artikler om designsystem på UX Norge

Annet

DesignOps UXPin (sitater)

Konkrete tips fra folk

@eric-hadaira

Academy - PARK
Where Design Leaders Grow with Community · Second Wave Dive
"Noen ting jeg (prøver å) bruke er Design Value Benefit Rammeverk f.eks, eller Design Value Canvas."
https://www.designcouncil.org.uk/fileadmin/uploads/dc/Tools_and_Frameworks/DC_DE_Design_Value_Framework.pdf

@Lise-Bratberg-Bulling Har ikke noe forskningsbasert å henvise til, men i prosjektene jeg har vært i har det ofte (ikke alltid) fungert godt å "oversette" til økonomisk gevinst, tidsbesparende, eller andre brukeropplevelesgevinster som er målbare. Fikk et godt tips av en ux-kollega en gang som jeg har brukt mye:

Definer i noe målbart hva verdien i designet kan være
Mål dagens
Test raskt (geriljatesting, ab testing eller liknende nye skisser)
Vise frem til foretning eller beslutningstakere potensialet i nye ideer og eller skisser.

@isak

Rammeverk: 20 Levers for Communicating the Business Impact of Design
Matthew Godfrey: What’s the ROI of Design?
Charles Lambdin: 3 tips for demonstrating value
Alan Cooper: When Companies Question the Value of Design
Jared Spool: Yes, Alan, There Is An ROI For UX Design (bak mur for meg, men Spool har generelt mye om å tallfeste gevinster i økt inntekt/reduserte utgifter)
Jens Wedin: Argumenter og kilder
Samling lenker og kilder
Mye greier (1) fra McKinsey (2)
Noen enkle tips og lenker

@ove-dalen https://www.linkedin.com/feed/update/urn:li:activity:7042048839389782016/ Repeter etter meg:

Dårlig brukeropplevelse er dyrt
Unødvendig bruk av digitale tjenester koster penger
Unødvendig bruk av digitale verktøy for ansatte koster penger som ingen ser [Osv. … ]

Dump

https://www.hostinger.com/tutorials/web-design-statistics

80 prosent mett

2025-09-23T16:56:13Z

Japanerne har et uttrykk:

Hara hachi bun me

Som i følge Google Translate betyr:

80 % fullt

Som handler om et enkelt prinsipp i livet: ikke spis deg stappmett. Det treffer meg, for jeg er en fråtser. Jeg spiser smågodt til jeg er kvalm, venter litt, så spiser jeg mer.

Jeg burde ha litt mer «hara hachi bun me» i livet.

En hyllest til rutine

2025-10-12T12:35:52Z

Det krever motivasjon å starte noe, det krever disiplin å stå i det over tid og når du har stått i det lenge nok blir det en rutine.

Motivasjon er flytende, disiplin er en begrenset ressurs, mens rutine det koster nesten ingenting og varer evig.

Helt til du bryter den.

Så hvis du vil endre på noe eller oppnå noe i livet, ikke jakt motivasjonen (den er der sannsynligvis allerede), ikke belag deg på disiplin (det koster og varer ikke evig), men gjør alt du kan for å gjøre det til en rutine.

PS: En rutine kan være en vane.

Hvordan ta valg

2025-10-12T12:41:02Z

De fleste valg er:

Ikke viktige.
Mulige å gjøre om på.
Ikke lettere å ta ved et senere tidspunkt.
Ikke så «kostbare» som du tror hvis du velger feil.

Så neste gang du står ovenfor et valg, spør deg selv:

Finnes det mer relevant informasjon som kan hjelpe meg til å ta et valg?
Er dette valget mulig å gjøre om på? (Énveisdør eller toveisdør.)
Hva er konsekvensen av å velge feil?
Hvor viktig er dette valget egentlig?
Hva koster det å ikke ta dette valget? (Cost of delay.)

Veldig ofte er svaret: det er bedre å velge noe kjapt, for det er mer kostbart å prøve å finne det hypotetiske «perfekte valget».

Det er ikke alltid du får vite om du valgte riktig. Det er alltid mulig at de andre alternativene hadde vært bedre. Eller dårligere.

Av og til vil du velge feil og et gjør vondt. Disse situasjonene er for mange grunnen til at de vegrer seg for å ta valg. Fordi det gjorde så vondt den gangen de valgte feil og det kostet.

Men et viktig perspektiv her er: sannsynligvis, de gangene du har valgt feil og det hadde en konsekvens, så hadde du ikke forutsetningene for å kunne velge riktig uansett. Så var det da egentlig feil valg? Eller tok du riktig valg, men utfallet var negativt? Vi er alle offer for outcome bias, som handler om at vi dømmer valget basert på utfallet. Du kan altså ta et godt og riktig valg som har et negativt utfall, men du vil sannsynligvis ikke se på det som det riktige valget.

Sannsynligvis, hvis du blir flink til å ta valg hurtig blir du ekstremt mye mer effektiv enn de fleste. For de fleste har varierende grad av beslutningsvegring. Det kan være alt mellom hvilken rett de skal velge i en meny til store, skjebnesvangre valg.

Finnes det egentlig feil valg?

Et valg blir tatt med noen forutsetninger. Du har den informasjonen du har, i den konteksten du lever i og du har den tiden du har. Med disse forutsetningene tar du det valget du tror er best.

Med akkurat de samme forutsetningene ville du ha valgt det samme. Er det da noensinne feil? Vi kan snakke om at det hadde vært bedre å velge noe annet, men det valget som ble tatt er aldri feil.

Det store spørsmålet er om du ville gitt deg selv bedre forutsetninger hvis du hadde brukt mer tid og energi på å ta valget? Og det er et stort poeng her: sannsynligvis ikke.

Jeg ordner det

2025-10-13T19:17:18Z

Du trenger ikke vite nøyaktig hvordan, du må bare vite at du er i stand til å få det til. Enten alene, eller med hjelp fra andre. Når noe trenger å bli gjort er det en ekstremt stor verdi i å være en som sier «jeg ordner det». (Dette forutsetter at du faktisk ordner det.)

For ofte når noen blir pekt på for å gjøre noe, så kommer all usikkerhetne frem. «Men hvordan gjør jeg dette?», «Hvordan skal jeg få tak i dette?». Før de har tenkt seg om. Dette er spørsmål du gjerne må stille deg selv. Men så lenge du vet at svaret er at du finner ut av det, burde du svare «Jeg ordner det».

En bakside med å være en «jeg ordner det» type person, er at innsatsen din ikke alltid verdsettes. For du ordner det, og du er kanskje ikke like god til å vise hva som skulle til for å ordne noe. Det er det viktig å vise.

Minimalistlivet

2025-10-13T19:34:43Z

Jeremy Maluf kvittet seg, i 2015, med alle tingene sine. Utenom det han kunne få plass til i en 9-liters ryggsekk. Det er en så liten ryggsekk at du kan ha den under sete foran deg på et fly.

Jeg kommer ikke til å gjøre det samme, men konseptet fascinerer meg. Det ligner litt på fascinasjonen jeg har for multiverktøy (lommekniver), minihus, nomadelivet og zombieapokalypser. Det kan jeg skrive mer om en annen gang.

20 % punker

2026-02-07T00:00:00Z

Fuck alle etablerte normer! Shit, ok. Det var 100 % punker. Jeg er bare 20 %. Det betyr at jeg liker å utfordre, og at jeg ikke liker å bli fortalt at jeg må gjøre ting. Jeg fnyser gjerne av det trauste og etablerte, men jeg er ikke så veldig tøff egentlig, altså.

Ting blir nesten alltid bedre når de blir gjort litt annerledes.

Her om dagen tenkte jeg hva de resterende 80 %-ene kan være. Her er det jeg landet på:

20 % artist
20 % teknolog
20 % nerd
20 % driv
Og, til slutt: 20 % punker

Det fungerer jo egentlig ikke helt (jeg har mer enn 20 % driv, liksom), men det sier litt om hvordan jeg tenker på meg selv.

Notater om det å være 20 % punker

Jeg liker ikke merkelapper

Sprekk ballongen tidlig

2026-03-18T00:00:00Z

[Jeg kjenner at «sprekk ballongen» er kanskje ikke det beste navnet på dette. Det handler om å ikke vente og dvele ved ting. Jeg må tygge på hva et bedre navn kan være. Ballong-metaforen kan brukes i det første møteeksempelet.]

[Dette ser jeg for meg kan bli en liten bok]

Se for deg at du går inn i et salgsmøte med ukjente mennesker og kjenner på litt nerver. Midt på bordet er det en ballong som blir større og større, og jo større den blir, desto høyere er smellet når den sprekker. Trikset er å sprekke ballongen så tidlig som mulig. I et slikt møte sprekker du ballongen ved å delta i samtalen så tidlig som mulig. Snakker du tidlig, er smellet så lite at hverken du, eller de andre, ikke merker det.

Blir den for stor, blir det skummelt å sprekke den – kanskje så skummelt at du unngår det.

Du sitter og lager skisser til en ny app. Da er det også en ballong. Jo tidligere du viser skissene til noen, desto mindre blir smellet når ballongen sprekker.

Noen legger ut en post på LinkedIn om noe du har en mening om. Da er det også en ballong. Jo lenger du dveler ved hva du skal svare, desto større blir ballongen. Denne ballongen har imidlertid en tendens til å bli så stor at du ender opp med å ikke svare i det hele tatt.

I et møte skal et viktig tema diskuteres. Og, du gjettet det, da er det også en ballong. Hiv deg på i diskusjonen så tidlig som mulig, så slipper du å være bekymret for smellet.

Ingen andre kan se denne ballongen, og det er langt ifra alle som har en ballong.

Jeg har en ballong, og jeg passer på å alltid sprekke den tidlig.

Flere ting du kan sprekke ballongen på

Når du skal lære noe, begynn så snart du kan. Jo mer du leser, hører eller tenker på det jo større blir ballongen. Kanskje så stor at frykten for smellet blir så stort at du ikke lærer deg det i det hele tatt.
Hvis du skal lage noe, lag noe kjapt og lite først. Lag en prototype. Test idéen. Finn den minste mulige varianten av det du skal lage, og vis den til folk. Jo lenger du venter – dess større blir smellet.
Hvis du irriterer deg over noe med noen nær deg, si ifra tidlig. Før det blir en stor greie. Men, her er det viktig å være nysjgerrig (men tidlig), og ikke gå i angrep.
Har noen en buse som henger ut? Eller spinat i tennene? Eller majones på kinnet? Si ifra.
Har du en antakelse om hva noen tenker? Spør tidlig. Ikke vent for lenge. Det er fort gjort å anta feil.
Lyst til å ta selfie med en kjendis? Ikke dvel ved det, bare gjør det.
Sjekke noen opp? Jo lenger du venter dess høyere blir smellet.
Skal du kommunisere en endring? Jo før du sier noe – dess bedre. Det kan være vondt å dele noe, det kan være skummelt å dele noe tidlig. Smellet blir fortsatt høyere jo lengre du venter.

Er det mulig å sprekke ballongen for tidlig?

Ja. Det er mulig å bli litt vel ivrig. Noen eksempler

Du tror noen har noe på kinnet og du sier ifra, det viser seg å være en føflekk. Hadde du brukt litt mer tid, kunne du kanskje sett det.
Du antar noe om noen, og du sier ifra hva du mener. Istedenfor skulle du vært nysgjerrig på

Flere notater (ustrukturert, til potensiell bok)

Når du blir flink på sprekk ballongen-prinsippet, så trenger du ikke å sprekke ballongen like ofte.
Hvis det er veldig kort vei fra idé til produksjon, så er det ikke alltid du trenger å sprekke ballongen før du setter det i produksjon. Relatert til punktet om at hvis du er flink på sprekk ballongen-prinsippet.
Hvis du blir dreven på å sprekke ballongen, vil du også bli mer dreven på å se hva som vil fungere og hva som ikke vil fungere, for du vil kunne forutsi mer presist hva responsen vil være når du sprekker ballongen.
Det kan i noen tilfeller være hensiktsmessig å vente med å sprekke ballongen, nettopp for å få effekten et stort smell har.
Overlevering til utvikler. Vis tidlig!
Viktig å forklare til den du viser hvilket nivå det du viser er og hva du ønsker tilbakemelding på.
Å sprekke ballongen kan være en fin forsvarsmekanisme når det er noe du angster litt på. Litt redd for å ta en telefon? Ikke tenk, bare ring.
Nikes slagord «Just do it» passe fint inn i sprekk ballongen-konseptet.

Alternative navn (idemyldring)

Ikke dvel

Folk er ikke dumme og teite

2026-03-18T00:00:00Z

Som regel.

Men det er fort gjort å tenke det. Som regel er det fordi det er andre ting som er viktig for dem, eller at de ikke har hele din kontekst. Som regel er det fordi de vektlegger andre ting enn deg.

Det kan være at de forstår helt og holdent hva du ønsker, men de vet mer om hva som egentlig er viktig enn deg, og derfor vet de at det du ønsker ikke er noe lurt.

Men som regel er ikke folk dumme eller teite.

Som regel.

Du er en tufs

2026-03-18T00:00:00Z

Hvor ofte har du ikke gjort noe, fordi du er redd for å fremstå som en tufs? Det er så dust, og hvis det er noe du vil være mindre enn en tufs – så er det en dust.

Så omfavn din tufsethet! Vis at du er tufs. Anta at alt du viser eller sier har et snev av tufs i seg, og stå stødig i din tufsethet. Da vil du bli en tryggere person som deler mer og skaper et tryggere miljø rundt deg.

For overveldende mesteparten av deg er ikke tufs, og det er så dumt at den delen av deg blir holdt tilbake av den delen som er tufs.

Og du er garantert ikke så tufs som du tror. Du er bare redd for at folk skal tro du er en tufs.