Er cookie-samtykke egentlig et samtykke?

Er et samtykke et samtykke, hvis den som gir samtykke ikke skjønner hva de gir samtykke til?

Hvis det ikke er nødvendig at de forstår hva de gir samtykke til, da er cookie-samtykker helt innafor.

For (praktisk talt) ingen setter seg inn i hva de sier ja til når de trykker på «Aksepter»-knappen i cookie-banneret.

Er ikke det problematisk? Er ikke grunnen til at vi har denne loven at folk skal skjønne hva de sier ja til?

Det som plager meg mest er at det (praktisk talt) ingen som ville sagt ja, hvis det var like lett å si nei, til spørsmålet:

«Er det greit at vi, og en haug med andre tilfeldige skruppelløse aktører, sporer deg, sender deg reklame du ikke har bedt om og tjener penger på å vite hvordan du bruker nettet?»

Ingen (praktisk talt) cookie-samtykker er fra folk som forstår kompleksiteten i det de sier ja til. Ingen ønsker faktisk å bli sporet.

Jeg kan vedde lillefingern på at en overveldende stor andel av «samtykkene» på alle disse cookie-popupsene egentlig er «årh, ha deg bort, jeg prøver å gjøre noe her … ».

Er det da et samtykke?

Kan vi ikke bare slutte å spore folk, heller?