Ikke ring meg

Å ringe meg er som å pirke meg på skulderen og si: «Du. Du. Du.» helt til jeg svarer – eller avviser deg. Uten å vite om jeg er dypt inne i noe, snakker med noen andre eller helst bare vil ha ro i et øyeblikk.

«Men, det er så mye mer effektivt å ta det på telefon!» sier de ekstroverte som elsker å bli forstyrret. Gjerne er de over 45 år, og de synes det er stress å skrive på mobil.

Mange ting er mer effektivt å ta muntlig over telefon, og i tillegg blir det ofte færre misforståelser. Men send en melding først: «Er det greit jeg ringer?». Hvis du ikke får svar – ikke ring.

Send veldig gjerne en mail eller en melding på én av de mange kanalene jeg er tilgjengelig på. Da kan jeg velge når jeg ønsker å ta stilling til det du vil si eller svare på det du lurer på.

Mobilen min er nesten alltid i stillemodus. De som er nær meg vet hvordan de kommer gjennom hvis det er viktig og haster. Noen få «venner» ringer selv om de vet jeg ikke liker det. Av og til tror jeg det er fordi de vet jeg ikke liker det. Noen veldig, veldig få er det alltid greit at ringer – uansett grunn.

Jeg respekterer også andres tid og oppmerksomhet, akkurat slik jeg ønsker at de skal respektere min tid og oppmerksomhet. Jeg ringer aldri uanmeldt med mindre det haster og er viktig.

Ringemanifestet

• Ikke ring uanmeldt → Med mindre det både haster og er viktig. Telefon er for avtalte samtaler, kriser og til kundeservice.
• Melding er alltid greit → Men ikke forvent svar umiddelbart.