Lei av DEI

Folk går lei av ting. Det skjer med alt. Bærekraft skjedde det med, Ukraina-krigen skjedde det med, Black Lives Matter skjedde det med, #MeToo skjedde det med, kvinners rettigheter skjedde det med, sultende barn i Afrika skjedde det med, og DEI (Diversity, Equity and Inclusion – altså engelsk for mangfold, likeverd og inkludering) skjedde det med.

Trump ble president mye fordi folk ble lei. Trump er forferdelig, men jeg er litt lei av å hate Trump også.

Og vi går alle lei. Ikke fordi vi ikke lenger tror det er viktig – men fordi det koster å bry seg. Spesielt når vi føler det er en kamp vi må føre i en motvind så sterk at den tidvis presser oss bakover. Hva er vitsen med å bry seg da?

Nå bryr folk seg om Ukraina igjen, fordi noe skjedde, og det er lenge nok siden vi sist brydde oss. Vi går snart lei igjen av det også.

Nå burde jeg skrive: «Men vi kan ikke la oss gå lei!» eller «Vi må kjempe videre!».

Men jeg er litt lei.

Det eneste vi kan håpe på, er at vi får gjort litt fremskritt i det lille vinduet vi har for hver viktige sak som dukker opp – før folk går lei.