Bok skrevet på skrivemaskin

Jeg har kjøpt skrivemaskin, og det satte noen tanker i hodet på meg.

I det siste har jeg lest (hørt på lydbok) noen av bøkene til Haruki Murakami, som Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping og Novelist as a Vocation. Her snakker han blant annet om hvordan det var å skrive bøker før vi hadde digitale verktøy med slett, kopier, klipp og lim.

Min første tanke har vært hvor slitsomt det måtte være å skrive på en skrivemaskin. Han måtte skrive sider på ny, kunne ikke slette avsnitt enkelt, det var slitsomt å flytte noe og han kunne ikke enkelt gjøre om på teksten.

Men nå som jeg har fått meg en skrivemaskin tenker jeg hvor fabelaktig slike begrensninger kan være. At du blir tvunget til å først skrive ut tankene dine i et første utkast, før du nærmest blir tvunget til å gå gjennom alt og skrive på ny sider som trenger det. At du må ha et mye mer omtenksomt og bevisst forhold til innholdet, og ikke bare superenkelt (som du kan på digitale flater) slenge inn, flytte og slette som du vil.

Nå har jeg lyst til å skrive en bok på skrivemaskinen min.

Det stopper ikke der, for jeg tenker ikke at det kun handler om å produsere innholdet i en bok. Men at boken – i seg selv – blir skrevet på en skrivemaskin. Altså ingen digitale trykkfiler, ingen autokorrektur, ingen justering av font og ingen siste sletting av et avsnitt eller fiksing av en skrivefeil. At det siste manuskriptet blir skrevet på skrivemaskinen, og både sidenummer, forord og innholdsfortegnelse blir også laget på skrivemaskinen. Så er tanken at jeg skal gå til noen med en risoprinter, få trykket opp kanskje 100 eksemplarer av hver side, og så finne noen som kan hjelpe meg å binde de separate sidene til en bok.

Hvordan jeg skal lage coveret vet jeg ikke enda.

Det er i hovedsak to ting som tiltaler meg med dette:

1. Det er anti-AI, altså tydelig og understreket laget av et menneske. Ingen digitale hjelpemiddel i skriveprosessen.
2. Leseren vil, forhåpentligvis, få en sterkere tilknytning til meg som har skrevet det. Det blir på en måte enda nærmere tankene mine, følelsene mine og håndverket mitt.

Pompøst? Kanskje. Kommer jeg til å gjøre det? Sannsynligvis ikke. Liker jeg å tenke tanken? Veldig.