En av de viktigste ferdighetene i livet

Jeg var 15 år gammel og satt opprørt på en benk utenfor skolen. Jeg hadde stormet ut av et foreldremøte. Far og mor kom ut nå, og jeg var usikker på hva som ventet meg.

For ti minutter siden hadde jeg hatt et sinneutbrudd hvor jeg hadde blitt så sint av det læreren sa, at jeg hadde fått nok og stormet demonstrativt ut av klasserommet. Maken til urettferdig behandling hadde jeg ikke opplevde, i mitt ellers så beskyttede og korte liv.

Det far min sa til meg satte seg. Foreldrene mine kjeftet sjelden, og det gjorde de heller ikke nå. Far min viste at han forstod meg og hvorfor jeg hadde stormet ut, og han sa helt rolig:

En av de viktigste ferdighetene du kan ha i livet, er å lære deg å håndtere vanskelige mennesker.

Jeg hadde ikke håndtert dette «vanskelige» menneske (læreren min) på en god måte. Jeg hadde bare agert på sinnefølelsen som urettferdigheten trigget i meg.

Det var tre moment jeg satt igjen med (jeg var kanskje ikke så reflektert med én gang som 15-åring, men det har modnet gjennom livet):

1. Det finnes mange «vanskelige mennesker» i denne verden.
2. Jeg kan lære hvordan jeg kan håndterer de.
3. Det er stor verdi i å være flink til å håndtere de.

Nå er jeg ganske flink til å håndtere «vanskelige mennesker».

PS: «Vanskelige mennesker» er kanskje ikke et presist begrep, men jeg tror du skjønner hva jeg mener.