Jeg er faen så lei av design

Dette er en tirade jeg skrev på flytoget på vei til et ledermøte i Oslo:

Jeg er faen så lei av design. Og UX. Mest design. Jeg er lei av at vi etter hvor-mange-år fortsatt må forklare hva det er. Og det er vår feil, for vi klarer ikke en gang bli enige oss i mellom en gang, om hva det egentlig er. Hvordan kan vi da forvente at andre skal forstå det? Jeg hater at design er et ord folk allerede har så sterke konnotasjoner til, og at vi må aktivt jobbe i mot det. Selv jeg som har jobbet som «designer» hele livet, tar jeg meg selv i å tenke visuell designer hvis noen snakker om en designer. Så hvis jeg som har jobbet som designer i 25 år fortsatt sliter, hvordan kan vi forvente at andre skal forstå det?

Jeg er drittlei. Jeg er drittlei av designere. Meg som designer inkludert. Vi kommer unnskyldende og spør om vi kan være så snill være med å leke med de store ungene. Som om vi er en belastning, eller mer positivt vinklet, en bonus. Du trenger liksom egentlig ikke oss. Gjør du vel? Designere er vel ikke så viktige?

(Og her må jeg forklare hva jeg legger i begrepet «design». Noe som underbygger hvor jævla teit det er at vi kaller det for «design» og oss selv for «designere». For det jeg mener med design her, er «digital produktutvikling», «digital produktdesign», «UX» kanskje også «interaksjonsdesign». De begrepene er ikke synonymer, men forhåpentligvis er det beskrivende nok for at du skal forstå noenlunde hva slags «designere» jeg snakker om her. Dette er så idiotisk.)

Visst faen er vi viktige! Det starter med oss – og det går til helvete uten oss. Det er vi som gjør at produktene faktisk har en flyvende faens sjanse til å lykkes. Det er når vi ikke er med at det går ad undas. Vi er ikke bare viktige – vi er essensielle. Uten oss er det som å kaste en sten i havet og håpe på at den dreper en fisk.

Men jeg hater begrepene «design» og «designer». Vi må slutte å kalle det design. Vi må slutte å kalle oss designere. Alle som jobber med primært estetikk kan få det ordet – til odel og eie. For vi vil ikke ha det. Vi er ikke designere. Vi driver ikke med design. Vi driver med det aller viktigste i produktutvikling: vi er essensielle for å kunne lage produkter som gir noe faen i helvetes verdi til både brukerne og bedriften. Uten oss kunne du like godt tippet på Eurojackpot med pengene. Så la oss heller kalle oss produktutviklere. Eller noe. Bare ikke designere, for ingen (oss selv inkludert) vet hva det er. Og da får vi kanskje selvtilliten og tyngden vi trenger? Kanskje da begynner folk å tenke, rett etter de har en tanke om at de burde lage et produkt: «Det første og viktigste vi trenger er en produktutvikler.» (Og når jeg skriver «produktutvikler» mener jeg altså «designer» etter den definisjonen nevnt ovenfor.)

«Men snakker ikke du om produktledelse nå?» tenker du kanskje. Men for helvete da, det produktledere gjør nå er det vi «designere» har mast og pushet på i alle år! Produktledere ER i veldig stor grad designere. Det er i hvert fall mitt standpunkt, men så er vi jo ikke enige om det heller fordi VI KLARER FAEN IKKE BLI ENIGE OM HVA EN DESIGNER ER!

Men la oss bli produktutviklere. La oss slutte å unnskylde oss. La oss slutte å be fint om å få være med. La oss stå med rak rygg og si med den største selvtilliten og den tyngste tyngden, at produktutvikling er avhengig av en designer, nei, en produktutvikler. Det er veldig dumt å prøve seg på å utvikle et produkt uten. Det er som å prøve å fly et fly – uten pilot, det kan gå bra men sannsynligvis går det til helvete. SÅ viktige er vi for produktutviklingen.

Men vi må kanskje bli voksne først. Vi må gjøre produktutvikling (forhenværende «design») til et ordentlig fag med sertifiseringer, definisjoner og ordentlige rammer. Kanskje vi bør dra det så langt at vi prøver å beskytte tittelen "produktutvikler", for produktutvikling er ikke noen dans på roser.

For å kunne gjøre det trenger du ikke en designer, du trenger en produktutvikler.