Jeg stoler på deg

En venn leier ut en leilighet. Han har laget en tydelig instruksjonsbok for de som leier. Hva de må gjøre, hva de må passe på og hvordan det skal se ut når de forlater leiligheten. Han har masse problemer med leietakere som slurver, roter og gjør ting feil.

Naboen, i samme kompleks, leier også ut leiligheten sin. Han har ingen instruksjonsbok, og han har heller ingen problemer.

Det kan være flere grunner til at de har forskjellige opplevelser (inkludlert den subjektive opplevelsen av problemer), men en hypotese er: Hvis du ikke gir tydelige instruksjoner, så sier du implisitt «Jeg stoler på deg». Da sier du at her må du, som leietaker, selv finne ut hva som bør gjøres. Hvis du har fått en instruksjonsbo, vil du som leietaker kanskje tenke (mer eller mindre bevisst) at alt annet ikke nevnt er fritt vilt. Hvis det ikke står at du må ta med deg maten din fra kjøleskapet, så gjør du ikke det. Hvis du ikke hadde fått noen instruksjoner, ville det vært naturlig å tenke at du burde ta med deg maten din fra kjøleskapet.

Hvis et selskap har en liste med regler for når ansatte skal ha hjemmekontor, så er det en annen måte å si at de ikke stoler på de. Det vil (bevisst eller ubevisst) oppfordre til alt som ikke er i listen med regler. Hvis du derimot ikke har en liste med regler, sier du (uten å si det direkte) «jeg stoler på deg».

Så istedenfor å gi en lang liste med instruksjoner og regler, gi de ingenting. Si bare «kos deg», «lykke til», «selvfølgelig», «null problem» eller «helt fint». Da sier du samtidig: «Jeg stoler på deg», og du vil få færre problemer.