Snille menn er problemet

Jeg har tenkt på hvordan vi snille menn er problemet. Fordi vi ikke sier ifra nok til de mennene som gjør slemme ting, og at det er en av de viktigste grunnene til at vi fortsatt har så mange menn som gjør slemme ting i samfunnet.

Dette har jeg lyst til å lage en LinkedIn-post om, med en egen emneknagg og hele pakken (#snillemenn). Bare for å plante ideen der ute, for jeg tror den kan være verdt å dele. Kanskje den fester seg, og kanskje den kan gjøre en forskjell? Her er i hvert fall notatene om temaet.

Samtidig er dette en måte for meg å sprekke ballongen på, hvis det skulle bli noe.

Drittutkast #2

En mer spørrende tilnærming: Menn er noe dritt. Men heldigvis er ikke jeg en slik mann. Jeg er en snill mann, og derfor kan jeg riste på hodet og himle med øynene hver gang jeg hører om menn som gjør ting som er dritt.

Men er det nok? At jeg er snill? Er det nok at jeg ikke gjør ting som er dritt?

Jeg vil sitere prekenen i begynnelsen av kultfilmen Boondock Saints:

But there is another kind of evil... which we must fear most, and that is the indifference... of good men!

For her sitter jeg, en snill mann, og uffer meg over alt det drittmenn gjør.

Men gjør jeg noe?

Hva gjør jeg når vi er bare menn i et rom og noen lirer av seg en kvinnefiendtlig vits?

Hva gjør jeg når en god venn som har hatt et glass eller to for mye, klapser en kvinne på baken når vi er ute på byen?

Hva gjør jeg når den eldre medarbeideren forteller at jeg må «passe på å ha kvinnfolket under kontroll»? Humrende, riktignok.

Hva gjør jeg når jeg sitter i et styremøte med kun hvite, middelaldrende menn, vi snakker om mangfold og en sier: «Ja, vi får vel få inn en bifil dame i rullestol med en annen etnisk opprinnelse, så får vi dekket alt»? Med glimt i øyet, selvfølgelig.

Hva gjør jeg når vi er kun menn som snakker om en voldtekt, og han ene sier «men hun var sikkert lettkledd».

Hva gjør jeg når en mann begynner, på en nedlatende måte, å forklare noe til en kvinne (mansplaine)?

Hva gjør jeg når en venn sier noe om kvinners rettigheter, og en annen venn hånlig slenger ut «Hva? Er du feminist, eller?»

Hva gjør jeg når noen sier på kvinnedagen «Hvorfor har kvinner en egen dag? Er ikke menn like viktig, eller?»

Jeg håper og tror jeg er en slik som sier ifra. Men jeg tror det er for få menn som sier ifra, og det er hele poenget mitt:

Det er fordi for få snille menn sier ifra at det fortsatt er så mange menn der ute som gjør dritting.

Derfor er snille menn problemet.

Drittutkast #1

Snille menn er problemet. Snille menn som ikke sier ifra, snille menn som er redd for å skape dårlig stemning, snille menn som ikke tror det nytter. Det er de som er problemet.

For mange snille menn sitter og riser på hodet når de hører om overgrep, tafsing, sjikane og kvinneundertrykkelse. «Jeg er i hvert fall en snill mann, for jeg gjør ikke slikt.» Det stemmer sikkert, for de aller fleste menn er snille menn.

Men snille menn som ikke sier ifra når noen lirer av seg spøken «Huh, hun har vel mensen, tenker jeg», eller snille menn som ikke gir tydelig beskjed om at det ikke er greit når en kompis klapser en dame på baken når de er ute på byen med kompisene, de er problemet. Eller snille menn som rister på hodet når han litt eldre karen fra lageret slenger ut slibrige kommentarer til damene på julebordet, de er også problemet.

For kvinnene kan ikke stå alene og si dette, hvordan noe oppfattes har veldig mye med hvem som sier det. Hvis det er en kvinne, som i tillegg er en feminist, som sier at det ikke er greit å tafse på lettkledde damer på byen tenker fort de som gjør det «Ah, typisk feminister.» Men hvis du, kompisen, sier tydelig ifra, så tenker de kanskje «Hm, kanskje det ikke er greit det jeg gjør?»

Og hvis alle vi snille menn hadde sagt ifra hver gang noen menn gjør slemme ting, så vil kanskje færre menn gjøre de slemme tingene?

Da er vi ikke bare snille menn, da er vi snille menn som er en del av løsningen.