Verdien av hverdagslige ting

Jeg har prøvd å optimalisere livet mitt slik at jeg kan bruke mest mulig tid på det jeg bryr meg mest om: familie, jobb og trening. Jeg har gjort alt for å unngå å gjøre hverdagslige, kjedelige og tidkrevende ting. Det betyr at jeg har hatt vaskehjelp, gitt blaffen i å vaske bilen og jeg har tillatt meg å ha det rotete og ustrukturert rundt meg. Ved et punkt lovet jeg meg selv at jeg skal ha profesjonell hjelp neste gang jeg skal gjøre noe oppussing, slik at jeg slapp å bruke tid på å frustrere meg over gipsing, sparkling, maling, bygging og fiksing.

Alt i optimaliseringens navn.

En konsekvens av dette har vært at hver gang jeg har måttet gjøre noe av det jeg ikke har klart å optimalisere bort, så har jeg blitt frustrert. Vaske klær? Frustrert. Brette klær? Frustrert. Kjøpe dopapir? Frustrert. Skifte sengetøy? Frustrert. Vaske trappeoppgangen ren for grønske? Frustrert. Kjøre bilen på service? Frustrert. Du skjønner tegninga.

Og alle disse tingene som jeg ikke har klart å optimalisere bort, de tar ganske stor plass i livet mitt og i hverdagen.

Men hvorfor må det være negativt? Hvorfor skal jeg bli frustrert over noe som er en del av hverdagen og livet? Hva hvis jeg klarer å snu på det, og se gleden og verdien av de «verdiløse» hverdagslige tingene?

For alle disse hverdagslige tingene er ikke utfordrende ting. Det er ting jeg løser uten problemer. Det er en mulighet for enkle små seiere i et liv med mange kompliserte problemer. Tenk hvis disse tingene er det som kan gi meg en ramme av ro og velvære?

Og hvis da konsekvensen av å se gleden og verdien av de hverdagslige tingene gjør at jeg får det ryddigere rundt meg, jeg finner lettere tingene mine, det er mer lystbetont å ta i bruk ting fordi de er i orden, burde jeg ikke omfavne det?

I tillegg så er jeg ganske sikker på at tiden og energien jeg bruker på å frustrere meg over disse hverdagslige tingene, er kanskje mer enn jeg hadde brukt på å gjøre de. Men da med glede og uten å tenke på det som et ork.

Hvis jeg da tar det ett steg lenger, og gjør mer ut av de hverdagslige tingene. Begynner å bake surdeigsbrød hver dag, reparerer mine egne klær eller lager mine egne kjøkkenredskaper. Vil jeg da får mer glede? For hvis jeg velger å gjøre slike ting, da vil det ikke være forbundet med frustrasjon hver gang jeg gjør det?

Dette er ikke helt gjennomtenkt, og det er ganske ferske tanker, men jeg tror at en endring i tankesett på dette kunne gitt meg et bedre liv.